Stavanger Astronomiske Forening

INNHOLD

GAMMELT

LENKER

Besøk Vitensenteret!

Asteroidene

Bloggarkivet

Stavanger Astronomiske Forening

Stavanger Astronomiske Forening ble stiftet 7. oktober 1969, og er med dette en av landets eldste astronomiforeninger. Foreningen holder til på Byhaugkaféen i Stavanger, hvor vi møtes hver onsdag kl. 19.30. Hjemmeside: http://saf.ux.uis.no/

fredag 21. desember 2007

Obs. rapport Byhaugen 20 des 2007

Etter et par dager med skyet vær, klarnet det opp, og da benyttet jeg anledningen til å teste kameraet mitt på Månen og Mars, samt å prøve å finne ut hvor svake objekter jeg kan ta bilde av.

Lagde en serie av Månen, og dark frame og flat field uten å endre innstillinger. Lagde flat field ved å lyse opp et hvitt papir med ei sol vi hadde liggende. Ettersom objektet var månen, måtte jeg bruke såpass mye lys.

Månen fra Byhaugen 20 des 2007 17:28 UT. Meade 14" LX200, webkamera i primærfokus. Bildet er sånn omtrent midt i Mare Tranquilitatis. Stakket 20 bilder med Registax4. Klikk på bildet for stor versjon.

Månen er såpass lyssterk at jeg måtte finne et kartongark jeg hadde, og blende av omtrent halvparten av åpningen.

Prøvde meg på Andromeda galaksen, men den er for svak, det skal litt lys til før dette kameraet klarer det. HD4727 klarte den ikke, ikke Mirak heller. Mirfak ( alfa Persei ) klarte den heller ikke.

Fant ut at programmet hadde hengt, fikk inn Deneb etter fokusering, den var skikkelig ute også. Nå klarer den Mirfak og Mirak fint. Ikke HD4727, passet på fokusering og sentrering. Ser ut som om grensa går mellom mag 3 og 4 et sted. Castor tok jeg bilde av mandag.

StjerneVisuell mag.synlig
Deneb1,25X
Castor1,58X
Mirfak1,82X
Mirak2,06X
Castor B3,7X
HD47274,54 

Det var litt problemer med at det dugget i dag. Hartmann masken måtte brukes ofte, så det ble ikke til at jeg satte på dugghetta. Når dugghetta skal av eller på, så må det brukes såpass krefter at teleskopet kommer ut av stilling, så det blir problemer med goto etterpå. Måtte polar-aligne på nytt. Måtte bare sjekke korrektorplata for dugg ofte, og få det vekk med føneren.

Det ble litt bale å finne objektene når jeg ikke kunne bruke vinkelprisme, men jeg fant ut at jeg kunne sette astro-kameraet i vinkelprisme, da kunne jeg fint veksle mellom det og 40 mm okularet, fokuserer bare med å flytte okularet ut og inn i vinkelprisme. Uansett, hvis kameraet må ut og inn av holderen, så må fokus sjekkes etterpå, tror ikke det er nødvendig med Hartmann maska da. Skulle hatt en søkekikkert som ga såpass forstørrelse at kameraet treffer objektet, kanskje når 10x70 dukker opp?

Prosessering

Lurer på om jeg har skjønt hva et flat field bilde er. Månen ble ganske rar da jeg brukte det flatfield bildet jeg hadde tatt, det kan hende jeg har fått et flatt felt, men med feil farge. Prøver å ta et bilde av en skumringshimmel neste gang. Når jeg ikke bruker flatfield bildet jeg laget, så går det bedre, råbilder virker kornete, og de har noen svarte flekker, som kommer fra kameraet. Resultatet er langt mindre kornet, og flekkene er stort sett borte.

Lagde en serie med bilder av Mars, og en video av Mars også. Da disse ble stacket ( uten darkframe/flatfield ) så virket det som om det som var laget av bildeserien ga et bedre resultat, de var jo dobbelt så store. Det er ikke så veldig samsvar mellom den tutorialen jeg fant på nettet og Registax, kanskje jeg har en nyere versjon, men prosedyren grovt sett er jo den samme.

Mars fra Byhaugen 20 des 2007 21:05 UT Meade 14" LX200, webkamera i primærfokus. Stakket 100 bilder med Registax4

Brumle

onsdag 19. desember 2007

Observasjonsrapport fra Byhaugen 17/12

Teste nytt astrokamera

Kom på Byhaugen mandag 17 omtrent 23:30, det hadde vert klar himmel hele kvelden, men straks taket var åpnet så skyet det over. Lett kommer, lett går, tenkte jeg, og litt over midnatt, så åpnet det seg såpass at det gikk an å rette inn Henrietta og sette i gang. Innrettingen gikk helt greit, bortsett fra at hun ville bruke Betelgeuse til å rettes inn etter, og den var da bakom taket. Pil opp nederst på håndkontrolleren fikk henne til å forsøke Aldebaran i stedet, og den var fremme. Henrietta fant nå Mars og andre objekter i nærheten med god nøyaktighet, objektet var stort sett innafor feltet til 40mm okularet.

Kameraet brukes i primærfokus. Fokus skal havne noe lenger inne i kameraet enn det som er vanlig med okularer, derfor tok jeg vekk vinkelspeilet.

Ledningen var lang nok, jeg satte et bord helt inn til søyla, sånn at det skulle bli kortest mulig. Vær obs på at ledningen kan strekkes når du går til et nytt objekt med goto.

Det var en rød skygge på bildet, det sto en LED inne i kameraet og SKINTE SOM EN SOL! Den lysdioden må vekk! Vurderer å kappe en print-bane, da dette nok er enklere enn å lodde ut en overflatemontert lysdiode.

Tirsdag: Kappet en bane som så ut som den kom fra lysdioden. Bildet ble svart, mens lysdioden lyste videre. Kappa en bane til, lysdioden lyser fortsatt. Kappa en tredje bane på motsatt side av lysdioden, nå slukna den endelig, men skjermen er like svart. Lodda over de to første bruddene med en ledning, nå kom det heldigvis liv i bildet igjen. Dette er ikke noe for svake sjeler.

Sleit litt med å finne fokus. Tok av vinkelprisme og sett 40mm okular på finfokuser, slik at det sporet som er dreid inn er noen millimeter utenfor finfokuser. Sett alltid finfokuser sånn omtrent på midten når du stiller fokus på teleskopet. Det er mulig jeg ikke fant fokus skikkelig, trenger en Hartmann-maske. Onsdag: Laget en Hartmann-maske nå i kveld.

Det var ikke helt enkelt å finne objektet, det hjalp å justere siktekikkert, men kameraet måtte vekk, og objektet stilles midt i okularet. Når jeg brukte søkekikkert så kjørte jeg gjerne med speed=16x, når jeg skulle sentrere objektet i 40mm okularet brukte jeg speed=8x og når jeg skulle sentrere objektet i senter på bildet fra kameraet brukte jeg speed=2x. Retningene ble riktig når jeg snudde håndkontrolleren opp ned.

Mars ble endel overeksponert til jeg klikket “advanced” og øverst var det valg “50Hz”, “60Hz” og “outdoor”, det kom seg straks jeg valgte “outdoor”. Hvis det sto kryss i auto for eksponering, så ble det overeksponert.

Sveivetaket går nå fint, men vinsjen sliter litt da den er litt skeiv.

Å sette opp teleskopet går nå greit. Regner med at når Polaris skal sentreres, så mener den at Polaris skal sentreres. Brukte justeringsskruene for RA og DEC til å sentrere Polaris, kanskje det var piltastene på håndkontrolleren som skulle vært brukt. Det virket ikke som det var gjort feil noe sted, objektene ble funnet med god nøyaktighet.

Brukte Mars som test-objekt, fordi den er så lyssterk, månen var dekket av skyer. Castor fordi jeg ville teste oppløsninga ved å se om den klarte å splitte Castor, det var god klaring mellom komponentene.

De som hadde brukt Henrietta sist, hadde glemt å ta av dugg-hetta og sette på dekselet foran, det ser ut som korrektorplata har blitt litt støvete.

Brumle

To av bildene som ble tatt den kvelden, de er ikke prosessert på noen måte.

Mars. Klikk på bildet for større bilde.

Castor Klikk på bildet for større bilde.

Lagt inn av Brumle Postmann kl. 22:43 Ingen kommentarer:

onsdag 12. desember 2007

Julemøtet

Det ble fullt hus på Byhaugen i kveld, med massevis av stearinlys og julepynt. Og grøt var det et lass av og det som hørte til. Tor Anton holdt tale og spilte gitar. Han fikk oss til å synge Musevisa, så vi kom riktig i god julestemning. Foredragsholderen hadde et meget langt akademisk kvarter før han kom, da ble det klappet og han konkluderte at nå kunne det bli jul i år også. Som vanlig med Per var det vel verdt å vente på hans ankomst med det 'Det trettende tegnet i dyrekretsen'. Vi skulle da få se at det ikke var 12 stjernetegn, men enda ett, nemlig Ophiochus, helbredelsen Gud. Tegnet var plassert mellom Skorpionen og Skytten. Per tok oss gjennom en serie med bilder av stjernehimmelen slik de nå engang så ut 'ovenfra' og ned og vi fikk se mange tegn som ikke lenger er å finne i dag eller som hadde endret seg i tidens løp. Tusen takk for en fin kveld!

God Jul & Godt Nytt År!

Lagt inn av Hilde kl. 22:33 Ingen kommentarer:

mandag 3. desember 2007

Astro-Nytt: Lenge ettersøkte tenåringsgalakser endelig funnet (30.11.2007)

Forskerne har lett i snart 30 år etter galaksenes byggesteiner, og nå er de sannsynligvis blitt oppdaget.

Oppdagelsen er gjort med ESO's 8 meter store Very Large Telescope i Chile. Teleskopet har stirret på samme sted på himmelen i en periode tilsvarende like lenge som hver natt i to uker, og dermed oppdaget ekstremt svakt lys fra unge tenåringsgalakser milliarder av lysår unna. Forskerne tror at dette er byggesteinene til vanlige galakser som vårt eget Melkeveisystem.

Hele saken kan leses her:
http://www.astro.uio.no/ita/nyheter/galakser_1107/

----------
Meldingen er sendt ut på epost-listen astro-info@astro.uio.no Du kan melde deg av listen eller gjøre endringer ved å gå inn på: http://astro-lists.uio.no/mailman/listinfo/astro-info@astro.uio.no

tirsdag 27. november 2007

Universets mørke sider

Per holder foredrag på UiS, rom C 101 torsdag 29. november kl. 14:15

Beskrivelse: Verden slik vi kjenner den, er sammensatt av atomer. Disse består igjen av lektrisk ladede partikler, elektroner og protoner. Denne materien vekselvirker med lys og annen elektromagnetisk stråling. Vi kan observere den i form av stjerner og gasskyer når vi skuer utover i rommet og bakover i tiden. Det finnes imidlertid et voksende antall astronomiske observasjoner som tyder på at den vanlige materien bare utgjør en liten del av den samlede massen i Universet. Det må finnes mengder av "mørk materie". Dette er altså stoff som bare gir seg tilkjenne ved sin gravitasjonsvirkning. I seminaret presenteres noen av de viktigste observasjonene som peker mot eksistensen av denne mørke materien. Man vil også komme inn på hvordan den kan passes inn i fysikken slik vi kjenner den fra laboratorier her på Jorden. Til nå ikke er funnet spor av den.

søndag 25. november 2007

NYTT LYSGLIMT MED SMELL

Var der noen som så og/eller hørte noe kl 02.31 i natt?

Jeg hadde akkurat lagt meg og lukket øynene da et kraftig lysglimt lyste opp rommet, etterfulgt av et smell. Det hørtes ut som en nyttårsbombe - med et drønn. Jeg stod opp for å se om der var røyk eller aktiviteter i området, om det kunne være naboen som hadde avfyrt en bombe, men nei.

Jeg bor i Sandal-/Lassa-området i Stavanger.

Terje

TerjeH sa...
Det viste seg at det var at det var en nabo et stykke unna som hadde forårsaket lysglimtet og smellet.

Terje

fredag 23. november 2007

17P Holmes

Den gode Holmes begynner nå virkelig å bli en utfordring med 10x70 - i alle fall i fullmåne. Hvor lenge hav vi glede av den, tro?

per amund

Anonym interesssert i å finne et svar sa...

hei, har det falt noen kometer i dag...? for jeg tror jeg så én rundt klokka 3...

23. november 2007 kl. 20:10

Blogger per amund sa...

Dersom en hel komet skulle falle ned på Jorden, er vi nok i alvorlige problemer. Små biter av dem derimot, i form av bolider/meteorer/stjerneskudd, kan vi stadig vekk glede oss over.

per amund

23. november 2007 kl. 22:21

Anonym meg igjen sa...

oi, oi, oj, jeg skrev visst litt feil...! jeg mente meteor :) men faller slike ting egentilg ofte??

24. november 2007 kl. 12:30

Blogger per amund sa...

En mørk måneløs natt med Melkeveien godt synlig kan en som regel telle i alle fall 4-6 stjerneskudd i timen hvis man følger med på himmelen hele tiden. Det kan være betydelig flere hvis vi opplever en meteorsverm (når Jorden kommer nær banen til en gammel komet).

Til det opprinnelige temaet: P17 Holmes var enda mer marginal i kveld i 10x70.

per amund

26. november 2007 kl. 21:00

onsdag 21. november 2007

Astro-nytt: Ildkule over Sør-Norge (21.11.2007)

Mandag kveld, 19 november ca. kl. 20.56 for en svært kraftig ildkule over himmelen i Sør-Norge. Store områder ble helt opplyst og himmelen ble i et par sekunder blå selv om det var midt i nattemørket. En stund senere kunne deler av Vestlandet oppleve kraftig rumling eller dundring.

Hele saken kan leses her:
http://www.astro.uio.no/ita/nyheter/ildkule_1107/

----------
Meldingen er sendt ut på epost-listen astro-info@astro.uio.no Du kan melde deg av listen eller gjøre endringer ved å gå inn på: http://astro-lists.uio.no/mailman/listinfo/astro-info@astro.uio.no

Hva rører seg i rommet?

Lenke til Stavanger Aftenblad, der Per svarte på spørsmål som leserne lurte på i går: http://web3.aftenbladet.no/lokalt/article549952.ece

tirsdag 20. november 2007

Kart til 17P/Holmes

Hubblesite.org publiserte endel bilder og informasjon på vedlagte lenke, så om du ikke har sett'n før, så spring ut og se om du får et gløtt på nattehimmelen: http://hubblesite.org/newscenter/archive/releases/2007/40/image/h/format/web/

Tur til Knaben / bolider

Hei ! Vi var en tur til Knaben i week-enden 9 til 11 november. Hadde med 16 tommeren. Nydelig Vær første kvelden, men dyrisk kaldt og mye vind. Kikket på komet 17P/Holmes med prismekikkert, 20x65. Den var fin å se på men vi utsatte riggingen av 16 tommeren til neste kveld, det skulle vi ikke ha gjort. Da var det overskya. Selv om vi ventet til kl 0400 neste morgen, var det tett med skyer. Var oppe kl 0930 neste dag og da var det nesten vindstille og klart ! SABOTASJE !

Mandag 19 nov. Styremøte i Stavanger. Et skarpt lysglimt ble observert ut vinduet. Da telefonen kimte ble det etterhvert klartat det dreide seg om en meteor/bolide. Bolidene er kraftigere enn vanlige meteorer. Når de treffer atmosfæren med stor fart lyser de kraftig opp og ofte eksploderer de i et kraftig lysglimt. På grunn av den store høyden dette skjer i kan de sees over store områder. I motsetning til hva enkelte hevder er dette ikke noe uvanlig forteelse. Fra Sverige hevdes det at det observeres et titalls bolider per år og til alle døgnets tider. De kraftigste kan sees om dagen, men det er mest spektakulært etter mørkets frembrudd. Vi har nettopp hatt en meteorskur. Den hadde sit maksimum på søndag 18 nov. men da var det overskya og regn, desverre.

Lysglimt på himmelen 19. november 2007

Jaja, det kom vel som bestilt til styremøtet. Her er en lenke til Stavanger Aftenblad, der det står litt mer + debatt: http://web3.aftenbladet.no/lokalt/article549801.ece

søndag 18. november 2007

Obs. rapport, 17. november 2007

På Bratsberg med 15-tommers dobson. Grensemag. 5,5; Melkeveien klarere enn på den 13. november. Temperaturen var rundt frysepunktet og det var vindstille. Til stede: Birger Andresen og Eric A. Jensen.

Fra ca. kl. 22.10 observerte vi komet Holmes. Kometen hadde fått mer til hale. Den ble bredere i denne enden og forsvant diffust ut i bakgrunnen. Hodet var fortsatt veldefinert på forkanten. Bak fronten ble det mørkere, før det igjen lysnet nær kjernen og videre bak. Flere stjerner befant seg bakenfor kometen, Mirfak var dessuten rett ved. Ved 55x med 82-gradersokular spente kometen over ca. 1/3 av synsfeltet.

NGC 2126, åpen hop i Auriga: Denne lå kloss ved en ~6. mag. stjerne. Hopen var liten i utstrekning og godt avgrenset ved 55x. Den var ustrukturert og hadde middels stjernerikdom. Ved 120x ble ikke flere stjerner sett, men de ble bedre definert og separerte. To tette stjernepar ble sett i hopen.

IC 2149, planetarisk tåke i Auriga: Den ble funnet som stellar flekk ved 55x. Ved 160x hadde den en liten utstrekning, og var grønnlig i forhold til stjernene. Sentralstjerne sett med direktesyn, og tåkens utstrekning kom lettest til syne v/sidesyn.

NGC 1342, åpen hop i Perseus: Denne hopen viste ett spenn av stjernemagnituder, og var firkantet og avlang i øst-vest-retning. Den var uthult mot midten, godt avgrenset og hadde moderat stjernerikdom ved 55x.

M36, åpen hop i Auriga: Denne lyssterke hopen hadde flere lyse enkeltstjerne foruten en populasjon av svakere stjerner. Den var meget godt avgrenset og viste moderat konsentrasjon mot midten. Den hadde også 2-3 påfallende, stjernefattige hulrom som ble dannet av kantete kranser av lyse stjerner. 55x.

NGC 1931, refleksjonståke i Auriga: Tåken befant seg ca. 1 grad vest for M36. Ved 55x var den en liten tåke med høy overflatelysstyrke. Punktformig i midten, hvor det tydelig var en stjerne. Ved 120x viste det seg at dette var en gruppe av tre stjerner. I tillegg var svakere stjerner spredt utover tåken. Den avtok nokså jevnt i styrke mot kanten. Ved 160x var det tydelig flere enn de tre sentrale stjernene i tåken. De bidro til å gi den et kornete utseende. Den så ut til å være grovt sett mer langstrukket i øst-vest enn i nord-sør retning. UHC-filter gjorde bildet verre, lyset hadde tydeligvis liten emisjonskomponent.

NGC 2420, åpen hop i Gemini: Rik og godt avgrenset hop. Ved 120x var mange relativt svake stjerner å se. Noen armer av stjerner gikk ut fra den. Moderat sentral konsentrasjon. Nær sentrum var nesten utelukkende svake stjerner å se. En krans av lysere stjerner var lenger ute, især mot vest. Flest stjerner ble sett med sidesyn.

NGC 2392, planetarisk tåke i Gemini: Eskimotåken var strukturert ved 240x. Den hadde lys sentralstjerne og en ringlignende struktur var til stede i midten. Skiven som sådann var ujevn. Skiven avtok nokså jevnt mot kanten, der lysstyrken til slutt falt brått.

Rosettetåken i Monoceros: Denne ble observert ca. kl. 23.45. Den var blitt bedre siden et forsøk tidligere på kvelden. Tåken ble sett best ved 55x og med OIII-filter og fylte en stor del av feltet. Kantete og annulær i form, især nordre kant utgjorde et bredt, utblåst bånd som ble spesielt kraftig mot vest. Søndre, svakere del også sett. Tåken er imidlertid blitt observert vesentlig bedre med mørkere anledninger og høyere på himmelen.

Obs. rapport, 13. november 2007

På Bratsberg med 15-tommers dobson. Vi observerte fra ca. kl. 22.45, etter 25 minutter med snømåking. Temperaturen var -8 grader og det var vindstille. Det var disig og Melkeveien var marginal. Til stede: Eric A. Jensen, Birger Andresen, Brynjar Berg, Bjørn Willmann m. fl.

Komet 17/P Holmes: Kometen hadde utviklet seg videre. Kjernen var blitt mye svakere og kometen hadde fått mer hale. Den var mer diffus på baksiden. "Sjokkfronten" som buet seg rundt forkanten av hodet var blitt mer utpreget. Den tykke, lyse delen som gikk ut fra kjernen var blitt mer avlang, og pekte i samme retning som endene til fronten. Disse to endene, samt den lyse delen, gav sammen inntrykk av en gaffel med tre spisser. Ved 80x var kometen enorm og lyssterk. Nærmere inspeksjon av den kompakte, svake kjernen viste til og fra en smal utstikker av lav kontrast. Denne pekte også i haleretning. Kometen utgjorde imidlertid en lys bakgrunn som gjorde utstikkeren vanskelig å holde.

Ellers så vi M35 i Gemini og den kompakte hopen NGC 2158 rett ved siden av. Sistnevnte var bra oppløst ved (antakelig) 80x forstørrelse. Vi gikk også innom M37 i Auriga.

Mars varierte med seeingen, som var av moderat kvalitet. Ved 160x ble det sett et mørkt bånd på søndre del av skiven. Det var bredt og gikk i øst-vest-retning. Det var definitivt ikke Syrtis Major som ble sett.

fredag 16. november 2007

Nytt bilde av kometen

Da er det Jonny Ueland som har sendt inn et nytt bilde av kometen. Bilde er tatt med Olympus speilrefl. kamera eksponering 60 sek, med telelinse 150 mm. Takk skal du ha.

torsdag 15. november 2007

Observasjonskveld på Byhaugen 14.11.07

Så dukket det opp en onsdag med skikkelig klarvær. Både Annie og Henrietta ble tatt i bruk, pluss 10X70 til Per. Et selvfølgelig første-objekt var jo Komet Holmes som bare blir større og større i utstrekning. Den var faktisk finest i 10X70. Både M15, M57 og M82/M83 ble observert, de to første i både i Annie og i Henrietta. Så kom utfordringen - Uranus var synlig. Henrietta ble dirigert (GOTO fantastisk kjekt) mot planeten, og der var den nede i grøten i sørvest. I 330X oppviste den en fin blå skive, og flere av observatørene mente de kunne se Oberon og Titania. Uranus er i grunnen et sjeldent objekt å se på, så det var virkelig kjekt med et gjensyn med planeten. Deretter ble kikkerten dirigert mot Neptun, som lå enda lenger ned i grøten i sørvest. Vi fant den etter litt leting, og i 330X så oppviste den en skive, men det var dog det hele. Til slutt prøvde vi oss på Mars, som nå begynte å komme over tretoppene i øst. Den var lett å finne, men det var ingen overflatedetaljer å se kun en rødgul overflate. Litt skuffende. Men alt i alt var det en kjekk kveld med litt nye objekter å se på.

Thorbjørn

Bilder av komet 17p/Holmes

Det er Leif Magne Svendsen som deler 3 bilder med oss på nattestid, 200 mm, 18 mm og ca 80mm telezoom.



onsdag 14. november 2007

Husk Leonidene nå til helga

En viktig påminnelse fra Jonny:

Det er igjen den tiden på året der den viktigste meteor svermen er synlig (hvis været holder).

Natt til søndag og tidlig søndags morning vil denne svermen være på maksimum, men det kan også være litt aktivitet.

I dagene før og etter, men dere må vente til Leo står opp og det er etter 2300 tiden.

onsdag 7. november 2007

Obs. rapport, 04. november 2007

På Bratsberg med 15-tommers dobson. Himmelen noe disig, temperatur ca. 0 grader, lav bris. Til stede: Eric A. Jensen, Birger Andresen og senere Erlend Langsrud.

Komet 17/P Holmes: Ved 55x forstørrelse var det tydelig at kometen hadde vokst siden forrige observasjon (29. oktober) og skiven hadde i stor grad endret struktur. Der det før var en omtrent sirkelformet skive var nå østre kant veldig skarpt definert, mens den vestre var diffus og strukket utover. Det er tydeligvis denne diffuse delen som er i ferd med å utgjøre halen. Halen hadde altså samme synlige bredde som "hodet" eller skiven. Den var altså bred, men ikke lang sett fra vårt synspunkt. Kjernepartiet hadde avtatt betydelig i intensitet. Den lysere viften (innenfor skiven) som gikk ut fra kjernen pekte i samme retning som den diffuse utstrukne vestre delen, og hadde også avtatt i intensitet. Videre: I østre del innenfor skiven var et mørkt, krummet bånd - også sett ved tidligere anledninger - men tydeligere nå. Båndet krummet seg som en hestesko rundt kjernen og viftepartiet. Enda litt lenger øst for båndet ble det lysere igjen, helt ved den skarpe østre skivekanten. Kometen også observert ved 80x.

NGC 7000 (Nordamerika tåken), emisjonståke i Cygnus: Det har noe for seg å observere denne i større kikkerter. Det var definitivt brede, klumpete strukturer å se samt mørk tåke ved 55x og med OIII-filter. Forholdene var ikke optimale i den delen av himmelen, og tåken ville med fordel ha kunnet bli observert på en mørkere kveld.

tirsdag 6. november 2007

Obs. rapport, 26.10.2007

Obs. rapport, 26. oktober 2007

På Bratsberg med 15-tommer dobson. Forhold: Lyst pga. fullmåne. Det var mildt (10 grader), men med vind. Til stede: Birger Andresen, Eric A. Jensen, Per Jonny Bremseth, Brynjar Berg, Anne Berg, Karianne Berg. Observasjoner av komet 17/P Holmes fra litt etter kl. 21.00.

Kometen var ved 55x et bemerkelsesverdig syn. Den så ut som en ekstremt lyssterk og stor planetarisk tåke, men med gal farge: Den hadde gulskjær. Det lyse punktet av en kjerne var i midten, ut fra denne gik en lys, vifteformet tåkeklump mot vest. Ovennevnte befant seg innenfor en større sirkulær skive. Kometen hadde en overflatelysstyrke som ikke lignet noen ting. Videre var den (skiven) veldig skarpt definert mot bakgrunnen. Selve skiven, med unntak av kjerne og vifte, hadde relativt jevn overflatelysstyrke før den avtok brått mot bakgrunnen. Selve kanten var diffus, men diffusiviteten var over et -smalt- område. Etterhvert ble vi oppmerksomme på en mørkere ringformig struktur innenfor skiven. Denne var klar spesielt ved 80x forstørrelse. Ved nærmere ettersyn så vi også en ytre halo ca. 2,5x diameteren til kometskiven. Vi var nokså sikre på at denne var en del av kometen og ikke bare lysspredning fra teleskopet. Haloen er siden blitt bekreftet på bilder.

I alt, med unntak av at det strukturelt minnet om en planetarisk tåke, var ikke objektet som noe vi hadde sett før.

søndag 4. november 2007

Søkekikkert til Henriette

Vi gjorde et forsøk på å feste 5" refraktoren til Henriette, og vi fikk et solid og stødig feste, men Henriette ble for fremtung, hvis du ikke passer godt på, så detter den rett ned.

Jeg har tenkt ut et forslag til hvordan dette kan løses, så kan vi diskutere dette her, på Byhaugen og på Styremøtene.

Jeg tenker med at Akromaten er montert på sin egen søyle, med sin egen gaffel, og har sin egen styreboks. Når man så har fått riktig felt i Akromaten, så trykker man på en knapp, og Henriette går til samme posisjonen. Dette blir rene ildledningssystemet...

Vi vet pr. i dag ikke om Henriette kan fjernstyres på denne måten, men det går rykter om at det skal la seg gjøre, Xephem skal visstnok ha en sånn funksjon. Ser for meg at vi kan bruke mange av komponentene til Titommeren, hva som skal skje med den er ikke avklart, men det later til at den kommer til å bli donert en eller annen institusjon som kan ha nytte av den, om ikke annet enn for å vise frem hva folk kan klare å snekre sammen selv. Dermed må vi lage en ny styreboks, men her har vi tegningene av Titommerens styresystem, og vi har gjort oss endel erfaringer med denne, sånn at neste versjon kommer til å bli bedre. Vi trenger en ekvatorialmontering til Akromaten, og denne må kvalitetsmessig svare til Henriettes for at vi skal treffe skikkelig, regner jeg med. Kan den gamle oransje tyske monteringen brukes til dette? Jeg har et par likestrømsmotorer, men da må vi begynne på nytt igjen med styringen. Har vi råd til et par gode steppermotorer?

Deretter trenger vi å montere den et sted, det er ikke plass inne, så det må bli ute et sted. Da trenger vi bygge et eller annet slags tak over den, sånn at Akromaten kan stå på monteringen hele tiden. Hvis vi skal bære dette ut og inn blir den ikke brukt, for det kommer til å gå for mye tid med poloppstilling.

Ser fram til å diskutere dette med dere.

Vennlig hilsen
Brumle Postmann

torsdag 1. november 2007

Har vi vært heldige?

I et innlegg på NAS-epostlisten 31/10 skriver Ståle Kildahl at Meade har suspendert produksjonen av 14" (og 16") LX200R til slutten av 2008. Dette skal henge sammen med flytting av produksjonen ut av USA.

Når det gjelder bl. a. RCX-modellene, er produksjonen av disse suspendert på ubestemt tid på grunn av ingeniørmessige og desigmessige svakheter.

Har vi vært heldige, eller ...?

per amund

onsdag 31. oktober 2007

Bilde av komet 17P/Holmes

Jonny Ueland har sendt inn bilde av kometen. Dette er tatt 30 oktober 2007 fra Varhaug. 60 sek ekponeringstid med telelinse 150 mm. Takk skal du ha, det vil bli lagt inn i galleriet.

tirsdag 30. oktober 2007

Stjernetreff 2007 - 9. - 11. november

Detaljer om program og påmelding her : http://www.dse.no/pdf/Stjernetreff2007.pdf

Obs.rapport, 29. oktober 2007 fra Eric A. Jensen

Eric har sendt oss denne observasjonsrapporten fra Trondheim, så takk skal du ha (kommer på plass i med resten av rapportene på web'en etterhvert):

På Bratsberg med 15-tommers dobson og Birgers 11-tommer SCT. Observasjon av komet 17/P Holmes rundt kl. 20.30. Himmelen var forholdsvis lys grunnet måne. Til stede: Birger Andresen, Eric A. Jensen og Astrid Jensen.

I 15-tommeren var kometen ved 55x og 80x forstørrelse både større og mindre intens enn på den 26. oktober. Gulskjæret (eller ”varme” inntrykket) var forsvunnet, men den var likevel lyssterk. Detaljstrukturen hadde ikke endret seg: Fortsatt var den lyse viften ut fra kjernen synlig, og en mørkere ring overlagret skiven ble sett især øst for kjernen. En ytre halo ble også skimtet. Det var nå dessuten 2 eller 3 over(under?)lagrede stjerner bak kometen.

Birger tok noen fine bilder gjennom den motordrevne C11-en, og Eric tok et 1,6 sek. ”snapshot” gjennom 15-tommeren. Skyer kom ganske snart og vi pakket sammen etter kjapt å ha sett på månen gjennom 15-tommeren med 3 filtre skrudd i okularet.

mandag 29. oktober 2007

ps glemte bilde

Her er det.

Glemte å legge det til i føregående innlegg.

Se nøye på de som er på bilde, legg merke til alle detaljer.

JonnyU

Bilde fra observatoriet

Hei, sender dere dette bilde, trenger ingen komentar bilde taler for seg selv.

JonnyU

NAS-nyhetstelegram

Nr. 224 (28.okt. 2007) til NAS-mailingliste fra Bjørn H. Granslo 29 okt. 2007 00:37.

søndag 28. oktober 2007

Bilder å dele?

Har du et bilde eller to som du ønsker å dele? Svar på dette innlegget og last ned bildene hit. Fortell om hvor de(t) er tatt og dato. Om det er tatt gjennom et teleskop, så er det fint om du forteller litt om utstyret som ble brukt.

Blogger Hilde B. sa...

Det gikk ikke an å laste bilde direkte ned fra pc'en men det kan f.eks. publiseres i http://photobucket.com og strekke en opp en lenke til adressen en får for bildet.

28. oktober 2007 kl. 20:23
Blogger per amund sa...

Kan man lenke inn bilder fra en hvilken som helst URL?

per amund

28. oktober 2007 kl. 20:31
Anonym Anonym sa...

Testbilde Fra en anonym person som faktisk er Hilde B.

28. oktober 2007 kl. 20:42
Blogger per amund sa...

Aha slik?

Månen fra Byhaugen.

per amund

29. oktober 2007 kl. 00:18

Bilder av Henriette


Leif Magne Svendsen har tatt disse to bildene. De to damene som flankerer Henriette er Anne Berit Iversen (til venstre) og Elisabeth Olsen. På det andre har vi Terje Holte og Per Amund Amundsen.

Anonym Anonym sa...

"å" er blitt til "å"?! Alle html kodene i fila jeg kopierte over er vekk? Dette kan bli litt spennende.

Er det noen som vet hvordan man setter auto_herpe=off?

Brumle Postmann

28. oktober 2007 kl. 20:41
Blogger Hilde B. sa...

Glem å kode. Bare skriv. Det er begrensinger på tag'ene du kan bruke. Jeg fikk ikke legge inn target.

28. oktober 2007 kl. 20:47

Obs. rapport Byhaugen 251007

SAF sitt nye teleskop, Henriette, trenger å få montert en større søkekikkert, og foreningens 5” refraktor “Akromaten” er satt av til det formålet. Jeg laget et nytt feste til den i dag, og tok meg en tur til Byhaugen for å teste det. Det viste seg at Henriette nå blir altfor fremtung, så vi får avvente hva vi får tak i av motvekter. Alt. Kan vi flytte det bakover, hvordan okularet da havner får bli avgjørende.

Mens jeg holder på å gruble over søkekikkerten, så dukker Per opp, han ville poljustere Henriette for om mulig å få goto til å fungere bedre. Mye av kvelden går med til dette, men til slutt så er polaksen på plass. Vi kjører gjennom oppstarts prosedyren, og det er ikke langt unna at vi hadde truffet M31 rett på. Programvaren er blitt skiftet ut med engelsk-språklig program, så nå er det mulig for oss som ikke kan tysk å forstå det også.

Stilte på Byhaugen med ei jakke, men heldigvis hadde jeg med meg en Varhaug-bunad og et par ullsokker i bilen som jeg tok på meg. Dette hadde nok blitt for kaldt ( 9 grader kanskje ), det var litt vind utpå kvelden også.

Henrietta er litt mer følsom for vind enn Annie, men det er ingen vits i duggkappe hvis det blåser, for da vil vinden holde duggen borte. Regner med det blir litt mindre vindfang uten duggkappen.

Vi bestemmer oss for å ta en titt på komet 17P/Holmes; Per finner oppdatert posisjon med Xephem, denne kometen ligger ikke inne på Henrietta. Det går kanskje an at man kan kjøre Henriette til en bestemt posisjon ( ra og dec ), men vi har ikke funnet ut av det enda, det går ikke med håndkontrolleren, kanskje med pc via serieporten. Per finner bare en stjerne nærmest mulig kometen, og går til den.

Snart kommer det et utbrudd fra Per; For en rar komet! I går økte den lysstyrken eksplosivt fra 17 til 3. Med 250x ser den ut som en planetarisk tåke med en oppblåst sentralstjerne, det er også en koma inne i den sirkelformede komaen. Per anslår utstrekningen til 4”, det er 1/7 av fullmånen. Kometen har ikke hale. Nydelig “dåp” for et nytt teleskop.

Hilsen Sigmund

Anonym Anonym sa... Hei, Kikket innom hjemmesiden deres i dag og ser at foreningen har anskaffet nytt flott teleskop på Byhaugen. Gratulerer! Sysler selv med en mindre utgave av Meade teleskop (8"). I innlegget sies det at en ikke kan styre Henriette til en bestemt posisjon ved å skrive inn RA/DEC med håndkontrolleren. Det er feil, damen lar seg styre:

Telescope Status Display: This is activated by pressing MODE for more than 2 seconds. The screen shows values related to Autostar operation, and can be viewed by using the SCROLL keys. The telescope can also be pointed at a particular location using the ARROW keys and watching a location display. For automatic movement of the telescope, press GO TO during a location display. Autostar requests the destination coordinates to be entered. Enter the coordinates, then press ENTER. Autostar moves the telescope to that location. To exit the status display, press MODE.
Selv har jeg demontert søkekikkerten og montert en Telrad i stedet. Synkroniserer på en kjent stjerne og styrer så teleskopet dit jeg vil med koordinater. Dette forutsetter selvsagt en god poloppstilling, misunner dere den permanente oppstillingen...

Hilsen Øystein

Komet 17P/Holmes

Flott i kveld (25.10) i Henrietta! ca 2.5 magnitude, en kulerund ulldott med en tydelig lysere indre del og en liten kompakt kjerne i kanten av den indre delen (Terje, Sigmund og undertegnede). Diameter grovt regnet 3'. Så ut som Eskimotåken med en oppblåst stjerne i midten, bare 7 mag sterkere.

Blogger per amund sa...

28/1:Kometen stadig fin, Den lå midt oppå dobbeltstjernen Hu 209 (9.2 mag samlet), og en 10.8 mag stjerne ca 40" lenger Ø. Lite struktur å se, mye måne og disig. Månen i 500x var også fin, stødig seing, om ikke annet.

28. oktober 2007 kl. 23:44

Velkommen til SAF's egen blogg

Et sted å dele ting som skjer på himmelvelvet.

Nyere innlegg Startsiden

Abonner på: Innlegg (Atom)