INNHOLD
GAMMELT
LENKER
DEEP SKY
Deep-sky er alt utenfor solsystemet som ikke er enkeltstjerner, dobbeltstjerner eller tilfeldige asterismer. Stjerner hører altså ikke med. Men hoper av stjerner er selvsagt deep-sky objekter. Beklager å bruke et engelsk ord, men sånn er det blitt. Objektene kan være galakser, tåker, kulehoper osv.
Galakser
Andromeda galaksen
M31
NGC224
Galakser er store samlinger av stjerner og andre himmellegemer. Vi bor selv i en galakse som er nokså lik denne, Melkeveien. Andromedagalaksen er den eneste galaksen ( utenfor Melkeveien ), som vi kan se uten hjelpemidler. Det meste vi ser på himmelen tilhører vår egen melkevei, men Andromeda galaksen er egen galakse. Bruker vi kikkert eller teleskop, så kan vi se mange galakser. Mange galakser krever en mørk himmel, men det er endel som kan sees med litt bakgrunnslys også. Andromedagalaksen er en spiralgalakse, Melkeveien er en stangspiral. Det finnes flere typer galakser: Spiral, stangspiral, elliptisk og uregelmessig.
Tåker
Oriontåken
M42
NGC1976
Oriontåken kan vi se uten hjelpemidler rett under beltet til Orion. Vi ser da bare en diffus liten flekk, men en kikkert eller teleskop forstørrer den så vi ser detaljer. Dette er en stor sky av støv og gasser som lyser fordi de er blitt ionisert av noen sterke stjerner i midten av den, Trapeset. Ioniseringen gjør at tåken skinner på bestemte bølgelengder, sånn at kontrasten kan økes betraktelig med å bruke filtre som stenger for andre bølgelengder, altså bakgrunnslyset.
Supernovarester
Krabbetåken
M1
NGC 1952
Når en tung stjerne går i lufta fordi den er gått tom for fusjonsbrensel, så legger den igjen en sånn rest. Disse varer ikke lenge i astronomisk skala, men spres og blir borte på noen titusen år. Det er derfor ikke så mange av dem.
Refleksjonståker
Meropetåken
NGC 1435
Dette er støv og gasser som lyser fordi det er en nærliggende stjerne som lyser dem opp. Eksempel er Meropetåken, den er egentlig nokså lyssterk, men drukner i lyset fra Merope, så den er ikke noe lett objekt å finne. Merope er en av stjernene i Pleiadene.
Mørke tåker
Hesteholdetåken
IC 434, Barnard 33
Dette er støv som vi ser fordi det stenger for lyset til et bakenforliggende objekt, og vi kan se det som en skygge. Ligger nær σ(sigma) Orionis. Denne måten å navngi stjerner på er helt vanlig, og du kan lete den opp i et stjernekart. Den sterkeste stjernen i et stjernebilde blir kalt α (alfa), den nest sterkeste β (beta) og så videre. Skaff deg et gresk alfabet og begynn å pugge! Orionis er Orion på latin i bøyd form.
Planetariske tåker
Dombjelletåken
M27, NGC 6853
Navnet er litt misvisende, men kommer av at da det ble tatt i bruk teleskoper som var kraftige nok til at de kunne sees, så trodde man først at det var solsystemer under dannelse. Dette er gasser og støv som er blitt kastet ut fra en stjerne som er i ferd med å gå tom for fusjonsbrensel. Stjernen har blåst seg opp til en rød kjempe, og så har den blåst av seg de ytre lagene som danner den planetariske tåken. Kjernen har falt sammen til en hvit dverg. Dette er som supernovarester objekter som ikke varer så lenge, derfor er det relativt få av dem. Dombjellen er ikke så stor i utstrekning, så du trenger nok et teleskop for å se den.
Kulehoper
M15, NGC 7078
Hoper av stjerner som er kuleformede. Disse er som regel veldig gamle, og holder seg ikke til Melkeveiens plan som de andre, men ligger litt sånn spredd rundt, og danner Melkeveiens halo. Det er funnet kulehoper i andre galakser også.
Åpne hoper
Pleiadene, Syvstjernen
M45
Dette er grupper av stjerner som er gravitasjonelt bundet til hverandre. Pleiadene er en hop av relativt nydannede stjerner, bare millioner av år gamle. Disse kan du se uten hjelpemidler, folk med normalt syn kan se syv stjerner her. Unge kan gjerne se tolv. Bruker du en prismekikkert, så ser du mange flere. Denne hopen strekker seg over 5°, så du må ha et teleskop med den åpningen skal du få med deg alt på en gang.
Asterismer
Karlsvognen
M45
Dette er ansamlinger av stjerner som herifra ser ut som de hører sammen i en gruppe, men som ligger i helt forskjellige avstander. Karlsvogna kan sies å være en sånn asterisme, de to ytterste stjernene er mye lengre vekk enn de andre. De andre stjernene i Karlsvogna unntatt de to ytterste ligger i noenlunde samme avstand og kalles Uma moving cluster
. Det er usikkert om de er bundet av gravitasjon. Karlsvognen er en del av et større stjernebilde som heter Store Bjørn, eller Ursa Major på latin. Ursa Major forkortes gjerne Uma.
Messier katalogen
Charles Messier (1730-1817) var en fransk astronom som oppdaget 20 kometer. Under kometjakten hadde han sett seg mektig lei av små dotter som lett kunne se ut som kometer, derfor laget han seg en liste over objekter. Denne listen er i full bruk den dag i dag som Messier katalogen. På stjernekart står det gjerne bare M31
NGC katalogen
En omfattende katalog over deep sky objekter av alle slag, opprettet av John Herscel. Merk at mange objekter gjerne står i flere kataloger, Andromeda galaksen er både M31 og NGC 224. På stjernekartet står det gjerne bare et tall ved siden av objektet.
Hipparcos katalogen og Tycho katalogen
Begge katalogene lister en mengde med stjerner. Hipparchos katalogen er laget av data fra en satelitt som hette Hipparcos og som ble sendt opp av ESA for å gjøre astrometri ( kartlegging av stjerner ). Vi bruker dem helst for å peke goto teleskop med. Vi bruker gjerne dataprogrammer for å finne den aktuelle posisjonen til kometer etc., men det er ikke så enkelt å peke teleskopet til en gitt posisjon, det er enklere å finne en stjerne i nærheten. Hvis denne stjernen ikke er av de sterkeste, har den gjerne bare et HIP nummmer, da er det bare å taste HIP nummeret, så går teleskopet til stjernen.
Observasjoner
Medlemmer av SAF har lov å bruke teleskopene når de måtte ønske, dvs. vi krever en utsjekk
på Annie og Henrietta da det ikke akkurat er plankekjøring å bruke disse. Merk at det kan være Byhaugskafeen er utleid, men det pleier å gå bra at vi er i observatoriet mens de fester inne. Vi har også et astrokamera.
Det er litt bylys på Byhaugen, men ikke mye tatt i betraktning dette ligger midt i Stavanger by. Vi drar til Arildsåsen
i Oltedal når vi vil ha mørk himmel, det er en bonde der som lar oss holde til på tunet hans. Sånne kvelder organiseres gjerne av observasjonsleder.