INNHOLD

• HJEM
• OM OSS
• MØTER
• KART
• OBSERVATORIET
• DEEP SKY
• METEORGRUPPEN
• BIBLOTEKET
• ASTEROIDENE
• GALLERI

GAMMELT

• Obs. rapporter
• Nyhetsarkiv
• Kompendium
• Bloggen

LENKER

• Solen opp/ned fra Stavanger
• Månen opp/ned fra Stavanger
• Dagens bilde fra NASA
• Sky & Telescope
• Norsk Astronomisk Selskap
• astronomi.no
• HST Hubble romteleskopet
• Solflekker CV Helios network
• ISS Romstasjonen
• FLERE LENKER

Besøk Vitensenteret!

Asteroidene

METEORGRUPPEN

Hva er en meteor

En meteor er en stein fra verdensrommet som brenner i Jordens atmosfære på grunn av friksjonsvarmen som dannes på grunn av den store hastigheten ( 20-70 km/s anslagsvis ). Nå man finner den på bakken, så heter det en meteoritt. Det finnes steinmeteoritter som ikke skiller seg så mye fra annen stein, og jernmeteoritter som består av jern og nikkel. De fleste meteorene brenner helt opp, og når ikke bakken i det hele tatt. Mikrometeoritter kalles veldig små meteoritter under 100µm, disse blir lite påvirket av turen gjennom atmosfæren. De kommer ned i mengder, og kan finnes overalt.

Meteorer kan man se nårsomhelst og hvorsomhelst med mindre det er mørk himmel og klarvær. Skal man se svake meteorer, så kreves det et sted uten gatelys og andre lyskilder. Teleskoper og kikkerter brukes vanligvis ikke, bare øyet er best for å få et stort synsfelt.

Sjerneskuddsvermer er når meteorene kommer oftere enn vanlig, og synes å stråle ut fra et punkt, radianten. Det er mange amatørastronomer som driver med telling av meteorer under svermer, da dette er viktig vitenskap. Stjerneskuddsvermene kommer fra rester av kometer, som ligger igjen som en stripe etter dem når de har passert. Kometer er skitne snøballer, mens frosne gasser fordamper, så ligger støvet igjen. Stjerneskuddsvermene er lite forstått vitenskapelig, og er ganske så uforutsigbare. Merk at en sverm gjerne er aktiv i ukesvis, dvs. når det observeres meteorer fra den. Svermen har gjerne navn etter stjernebildet radianten ligger i. De fleste svermene har en eller flere topper der intensiteten er størst, kalt maksimum. Det kalles smalt maksimum hvis maksimum varer noen timer, og bredt hvis det varer lengre. Svermene gjentar seg stort sett en gang per år, det er helst når jorden krysser punktet der kometen engang krysset jordbanen. For observasjon av svermer, pass på månefasen, da mye måne gjør at man ikke ser meteorene. Perseidesvermen er midt i august, og da er det gjerne folk på Byhaugen hvis det er klarvær. Dette regnes som starten på sesongen. Det er gjerne ikke så lurt å observere rett mot radianten, meteorene blir veldig korte der, men heller mot en annen del av himmelen. Hvis det er flere som observerer sammen, så kan de dele himmelen mellom seg. Det gjelder å være tålmodig.

Ildkule/Bolide kalles en meteor som er klarere enn -4 mag, som Jupiter eller Venus.

Kraftige meteorer etterlater seg gjerne et røykspor som blir stående en stund før det løser seg opp.

Tektitt er en spesiell slags meteor som er oppstått ved at et nedslag har kastet ut smeltet stein. Disse ligner meteoritter, men kommer altså fra Jorden.

Meteorer kan observeres visuelt, men også med radar. Vanlig radio kan også brukes, da meteoren lager en stripe av ionisert luft, som reflekterer radiobølger fra stasjoner som vanligvis ikke kan høres. Det er endel amatører som driver å registrerer meteorer med radio, da utstyret som kreves er overkommelig for de fleste. Radar derimot er helst for profesjonelle. Begge metodene kan brukes hele døgnet og uansett vær.

Romferjen er riktignok en kunstig ildkule, men en kraftig en

Iridium flares kan forveksles med meteoritter, men er enkle å skille når man først har lært seg det. Dette er en refleks fra en satelitt av type Iridium, den har en stor antenne som virker som et speil, og som reflekterer sollys hvis vinkelen stemmer. Sånne Iridium flares kan forutsies. Dette er kommunikasjonssatelitter i lav bane og det er endel av dem.

Beste tiden å observere meteorer er fra midnatt og til morgen. Etter midnatt vender vi mot fartsretningen og det blir front mot front. De meteorene som kommer før midnatt må innhente oss. Treffer de i kanten, så blir det veldig lange spor, eller at de kan sprette ut igjen i verdensrommet.

Animasjonen til høyre viser Jorden som den går i sin bane rundt solen. Vi ser rett ned på Nordpolen, den røde flekken skal være Stavanger. Simulert klokke oppe til venstre. Det er noen fiksstjerner rundt Jorden som viser bane-bevegelsen. Hvis en meteor som kommer fra høyre skal treffe Jorden, så må den ha en så stor hastighet at den tar igjen Jorden. Det som ligger til høyre for Jorden, blir regelrett overkjørt.