Gjengitt fra magasinet Technica:

Teller tårer på vei til sykehuset

Midt inne i et virvar av ledninger, elektriske duppeditter, slanger og skjermer finner vi Lene og Maj-Britt. - De vil jobbe på sykehus, og teller tårer på ei datastyrt dokke.

Lene Danielsen (bak) og Maj-Britt Reianes teller antall tårer for å simulere pasientens reaksjoner.

- Egentlig hadde jeg tenkt å bli sykepleier, men jeg fant ut at det ikke var noe lurt fordi jeg har en del problemer med nakken. Derfor forsøkte jeg å finne andre jobbmuligheter i sykehusmiljøet, og endte opp her, selv om jeg aldri har hatt peiling på elektronikk, sier Maj-Britt. 

Maj-Britt Reianes (23) og Lene Danielsen (22) holder på med tredje studieår ved Høgskolen i Stavanger, og har valgt studie-retning for medisinsk teknikk som spesialisering på elektronikklinja. Skolen deres er den eneste skolen i landet som utdanner ingeniører i medisinsk teknikk.

Passe skummelt

Selv om Maj-Britt i utgangspunktet ikke hadde peiling på elektronikk, har hun alltid likt utfordringer. Derfor har hun valgt fag som har gitt henne noe å bryne seg på.

- Elektronikk virka skummelt nok til å drive meg til å søke. Strøm, spenninger og signaler var vanskelig i starten, men ikke for vanskelig. Vi har jo klart oss, slår Maj-Britt fast. Og kunnskapen om kretser skal brukes praktisk.

- Maj-Britt og jeg jobber sammen på ei prosjektoppgave i medisinsk teknikk. Målet vårt er å få ei datastyrt dokke til å gråte akkurat passe mye, forklarer Lene.

Pasientsimulator

- Dokka er en pasientsimulator som brukes for å trene sykehuspersonell å håndtere medisinsk utstyr under operasjoner, opplyser Maj-Britt.

De to jentene har selv fått grundig opplæring, både i bruk og reparasjon av medisinsk teknisk utstyr, alt fra
røntgenapparater til blodtrykksmålere.

- Vi har hospitert ved sykehus i en uke, og sett at utstyret vi bruker kan redde liv, men det er viktig at det brukes riktig. Derfor er det gøy for oss å gjøre en prosjektoppgave vi vet kommer til å bli brukt under opplæring med pasientsimulatoren, sier Lene.

Blå lepper

- Det er viktig at pasientsimulatoren er mest mulig lik et menneske, slik at sykehuspersonellet ikke bare stoler på instrumentene, men også lærer å tyde kliniske tegn underveis, understreker førsteamanuensis Arne Rettedal.

Han har vært med på å utvikle pasientsimulatoren, som er den eneste i Norge.

- Dokka får beskjed om hvordan den skal reagere fra et kontrollrom utenfor operasjonsstua. For eksempel kan hjertet begynne å slå fortere, leppene kan bli blå, blodtrykket kan synke, lungene kan surkle eller pusten forandre seg, forklarer han.

Reaksjonene styres ved hjelp av elektronikk, og flere av dem er resultater av studentoppgaver.

Gråter via PC

- Dokka får beskjed fra kontrollrommet via en PC om hvordan den skal reagere. Oppgava vår er å konstruere mellomleddet mellom beskjeden fra PC-en og slangene i dokkas øyne, der tårene slippes ut, forklarer Maj-Britt.

Det betyr at de må klare å telle dråpene og stenge tilførselen av vann, når dokka har grått nok. Tårene slippes ut gjennom en slange i hvert øye, og en under hver arm for å etterligne svette.

- For å telle dråpene bruker vi en mikrokontroller. Det er en elektronisk krets som virker som et lite dataprogram. Vi programmerer først på PC-en, og brenner dette inn i det elektroniske kretskortet. Når riktig antall dråper er sluppet ut av slangene, lukkes tilførselen automatisk, sier Lene.

Menneskelig teknikk

Både Lene og Maj-Britt legger vekt på at utdanningen kan brukes til noe mer konkret enn elektroniske kretser.

- I utgangspunktet valgte jeg elektronikk fordi jeg likte matte og naturfag. Etter hvert fant jeg ut at medisinsk teknikk var mer menneskeorientert og ikke bare elektronikk. Dessuten ville jeg ha utfordringer, jeg orker ikke tanken på å bli kontorrotte, sier Lene bestemt.

- Vi ser veldig godt sammenhengen mellom kroppen og de ulike apparatene som brukes i medisin, og det er kjempespennende å lære både anatomi og fysiologi, forteller Maj-Britt entusiastisk.

Gunstig jobbmarked

Lene var litt usikker på jobbmulighetene da hun starta, fordi linja er ganske lite kjent. Foreløpig er det imidlertid ingen grunn til å bekymre seg.

- Kullet som gikk ut i fjor hadde besøk av tre forskjellige bedrifter som ville presentere
seg - og selv en serviett med navn og adresse ble godkjent som jobbsøknad, forteller avdelingsingeniør Ståle Freyer.

Statistikken viser at en av tre får jobb som sykehusingeniør og at en av tre jobber i firmaer som leverer medisinsk teknisk utstyr. Den siste tredelen jobber med helt andre ting enn medisinsk teknikk.

God erfaring

- Jeg har lyst til å jobbe som ingeniør på sykehus først. Det er viktig for å få erfaring, og fordi jeg gjerne vil jobbe med folk. Etter hvert blir det nok privat sektor fordi de kan tilby mye bedre lønn, mener Maj-Britt.

- Det er greit å vite hvordan forskjellige medisinske apparater blir brukt hvis vi skal lage apparater sjøl seinere. Derfor tror jeg også at det er greit å begynne på sykehus først. Seinere har jeg lyst til å ta pedagogikk i tillegg, slik at jeg kan jobbe som kursholder i private firmaer. Det å holde på med bare elektronikk virker ikke så fristende på meg, sier Lene.

Liten og eksklusiv

Høgskolen i Stavanger er den eneste i landet som tilbyr medisinsk teknikk som studieretning ved elektronikklinjen. Etter to år med generell elektronikk kan studentene ta ett års spesialisering i medisinsk teknikk.

Studieretningen er åpen for elektronikkstudenter med to år generell elektronikk fra andre høgskoler.

Opptakskrav: 3MX og 2FY eller bestått teknisk fagskole eller bestått forkurs for ingeniør- og maritim utdanning.