2006

Obs. rapport, 15. oktober, 2006 av Eric Jensen

På Arildsåsen med 15-tommer. Til stede: Eric A. Jensen, Sigmund Skjelnes og Sigbjørn Lomeland. Observasjonene varte bare fra ca. kl. 20.10 til 20.30 grunnet uheldig værendring. Ved ankomst var det disig ved deler av horisonten og klart ved senit. Temperaturen var antakelig under 10 grader C.

I skumringen så vi i begynnelsen kort på kulehopene M13 og M92.

Hovedsakelig observerte vi imidlertid kometen C/2006 M4 Swan, som stadig ble bedre etterhvert som mørket kom (i alle fall til skyene kom!). Ved 55x og 80x ble den lyssvake halen etterhvert enkel å se. Med sidesyn og bikking var den sågar lang, den syntes å strekke seg over det meste av feltet ved 80x. Den var mye smalere enn kometens hode. Den kondenserte kjernen var asymmetrisk plassert i komethodet, noe foran sentrum (altså vekk fra haleretningen). Vi undersøkte også kjernen ved 120x, men så intet mer.

Så kom skyene, og vi ventet en stund forgjeves på mer klarvær før vi dro.

Obs. rapport, 13. oktober, 2006 av Eric Jensen

På Arildsåsen med 15-tommer. Til stede: Eric A. Jensen og Tor Anton Haarr. Observasjoner begynte kl. 21.15. Ved ankomst var det litt disig, men forholdene bedret seg. Temperatur ca. 10 grader. Lett bris.

Slørtåken (NGC 6960, 6962, 6965 m.fl.), emisjonståke i Cygnus: Denne ble observert ved 55x og med OIII-filter. Kontrasten var meget høy og komponentene meget detaljerte. Også en tredje komponent, i området mellom de to hoveddelene, var uproblematisk. Denne utgjorde et diffust nettverk av lyse og svake områder.

M71 (NGC 6838), kulehop i Sagitta: Denne var ved 150x et godt oppløst lite mylder av stjerner, mot en rik bakgrunn av stjerner i Melkeveien.

B168 og IC 5146, mørk tåke, emisjonståke (Kokong-tåken) og hop i Cygnus: Forholdene var gode for å se den mørke tåken Barnard 168 ved 55x. Et tydelig, mørkt og smalt bånd hvor stjernene bare "forsvinner", som strekker seg over mer enn ett synsfelt. IC 5146 ugjorde et svakt lysere område inne i en løkke av mørk tåke. Hopen i midten var bare noen få stjerner.

Stephan's Quintet, div. NGC-galakser i Pegasus: Disse ble sett som grå lysninger ved 120x og 160x. Når vi først kom over dem ved lavere forstørrelse virket de som en diffus masse. Høyere forstørrelse, samt tid hjelper merkbart på disse objektene.

NGC 6939 og NGC 6946, hhv. åpen hop og galakse i grenseområdet Cepheus - Cygnus: Ved 55x er dette et vakkert par av to forskjellige typer objekter i samme synsfelt. Både ved 55x og 80x var struktur å se i galaksen, især ved 80x. Den hadde merkbare lysvariasjoner og med tid var det mulig å fastslå i hvilken retning spiralarmene pekte. Disse var av en diffus karakter. Hopen var rik og hadde bl.a. stjerner arrangert i to rader. Den er mer utførlig beskrevet i rapporten fra den 16. september 2006.

NGC 663, åpen hop i Cassiopeia: Denne rike hopen har en fordeling av både sterkere og svakere stjerner. En (optisk?) dobbeltstjerne blant de sterkere stjernene i østlige del. Syd-østlige område av hopen er rikere enn resten. 80x.

M33 (NGC 598): Denne galaksen var stor og utblåst, og såpass langt fra senit at kontrasten ikke var optimal. Emisjonståken NGC 604 i samme galakse var intens og enkel å se. Himmelkontrasten var i ferd med å bli dårligere.

NGC 1023, galakse i Perseus: Dette var en lentikulær, avlang galakse av høy overflatelysstyrke og stellar kjerne.

IC 239, galakse i Andromeda: Denne befant seg ca. en grad vest for NGC 1023. IC 239 kan beskrives som en utstrakt dott som var bare litt mindre mørk enn bakgrunnen. Den var ikke synlig ved første øyekast. Den kom og gikk med sidesyn og bikking av kikkert. Den befant seg imellom to stjerner, galaksens synlige bredde var omtrent lik avstand mellom disse stjernene. 80x og 120x.

NGC 1491, emisjonståke i Perseus: Ved 120x og uten filter var denne utsmurt og av heller lav kontrast. UHC-filter hjalp tydelig. En avlang / amorf liten tåke.

NGC 281, emisjonståke i Cassiopeia: Ved 55x og med OIII-filter var denne tåken stor og strukturert, med diffuse kanter. Et hakk av mørk tåke som gikk inn i den vestlige kanten av emisjonståken var enkelt å se.

Vi avsluttet ca. 22.50. Månen var ved dette tidspunktet i ferd med å komme opp, men befant seg bak noen skyer ved horisonten.

Obs. rapport, 11. oktober, 2006 av Eric Jensen

Observasjon av komet C/2006 M4 Swan fra Byhaugen med 18-tommer. To 10x70 Fujinon-kikkerter også satt opp. Til stede: Terje Holte, Per A. Amundsen, Eric A. Jensen, Gaute (etternavn?), Tor Anton Haarr, Reidar Sivertsen m.fl. Vi begynte ca. 20.45.

Kometen befant seg lavt over nordlige horisont. I all hovedsak så vi kometens hodeparti, som vi fant ved 75x. Hodet hadde en jevn lysgradient inn mot et kjerneparti som var avlangt. Lysintensiteten i midten var nokså høy. En svak, diffus hale var også sett med sidesyn. Den var smal ved 150x. Kometen flyttet seg merkbart i løpet av observeringen. Dette var tydelig ved sammenligning med bakgrunnsstjerner.

Kometen var enkel å se også i Fujinon, som en liten rund, diffus lyskilde med høy intensitet.

Obs. rapport, 22. september, 2006 av Eric Jensen

Til stede: Hans L. Alnes, Per A. Amundsen og Eric Jensen. Observasjoner fra Arildsåsen med 18-tommer. Begynte kl. 21.50. Grensemagnitude forbi 6, Melkeveien var kontrastrik og strukturert. Seeing ganske god. Det var tørr luft og frisk bris. Vi var nede i dumpen, men det kom fra tid til annen betydelige vinddrag. Temperatur fra 18 til 19 grader C!

M13 (=NGC 6205), kulehop i Hercules: Vi begynte på denne nærmest for å teste forholdene. Den var meget fin denne kvelden. Seeingen var bra og himmelbakgrunnen mørk, så den var meget godt oppløst bare ved 75x. Ved 150x begynte vi å merke vibrasjoner pga. vinden, men det var dog verdt å øke forstørrelsen. Fabelaktig, som den alltid er under gode forhold.

NGC 6207, galakse i Hercules: Denne befinner seg 1/2 grad nord-øst for M13. Galaksen var av forholdsvis lav overflatelysstyrke, men var lett å se som en lentikulær skive med stellar kjerne. 150x.

M71 (=NGC 6838), kulehop i Sagitta: Ble sett som en kornete tåkedott ved 75x. Rett nordenfor M71, ble en mye mindre dott sett. Ved konsultasjon med Cartes du Ciel, samt bilder av M71, ble ikke noe annet objekt funnet. Denne mindre lysningen dreide seg antakelig om en tilfeldig ansamling stjerner.

B168 og IC 5146, hhv. mørk tåke og emisjonståke med hop, i Cygnus: Den mørke tåken Barnard 168 strakte seg som et langt, smalt bånd gjennom okularet ved 75x. Den gikk over flere synsfelt. Ved å bevege okularet var det spesielt påfallende og veldefinert. I den østre delen endte tåken i en løkke, og innenfor denne løkken ble emisjonståken IC 5146, "Cocoon Nebula" sett. Løkken av mørk tåke omsluttet den lyse tåken tydelig, selv om sistnevnte riktignok var svak og diffus. Noen stjerner, som utgjorde hopen, ble også sett. Mot vest ble B168 bredere og mindre veldefinert. I dette området kunne tåken sees ved at stjernetettheten falt av (og fluktuerte noe), men ikke så skarpt som i den smale delen.

M31 (=NGC 224), galakse i Andromeda: Denne ble observert etterhvert som skyer drog innover og vinden tok seg opp. Kontrasten var imidlertid meget bra, begge støvbåndene var tydelige, og lys utenfor det ytterste båndet var skimtet under bevegelse av teleskopet. 75x.

Vi avsluttet kl. 23.00 grunnet værforhold.

Til stede: Eric Jensen. Observasjoner hjemmefra med 15-tommer. Begynte noe etter kl. 23.00. Grensemagnitude ~5, Melkevei synlig, men ikke med høy kontrast. Seeing akseptabel. Det var bris, men jeg var i ly. Temperatur fra 15 til 16 grader C (med andre ord behagelig!).

M39 (=NGC 7092), åpen hop i Cygnus: Spredt åpen hop med sterke stjerner, opp til mag. 7. Stjernene er grovt sett arrangert over flaten til en trekant. Ikke rik, men godt adskilt. Dekket kanskje opp til halve feltet ved 55x.

NGC 7082, åpen hop i Cygnus: Ca. halvannen grad syd for M39, langt svakere og betydelig mindre. Imidlertid vesentlig rikere. Virket som en lokal fortetning av det rike stjernefeltet i Melkeveien. Moderat til godt adskilt. 55x

NGC 7062, åpen hop i Cygnus: Videre halvannen grad vest-syd-vest for den 7082, og mye mindre i utstrekning. NGC 7062 var rik og godt adskilt; stjernetettheten i bakgrunnen var lokalt lavere i dette himmelområdet. Én lysere stjerne i hopens vestkant skiller seg ut. Ingen sentral konsentrasjon, men var som helhet rik. 55x. Hopen hadde to ganske rette kanter, som konvergerte mot den lysere stjernen nevnt ovenfor. En litt trekantlignende form, hvor stjernen utgjør ett av hjørnene. Dette ble observert ved 80x. Ved 120x var hopen godt oppløst, det kan ha vært en bakgrunn av uoppløste stjerner, men dette er usikkert.

IC 1369, åpen hop i Cygnus: Sett ved 55x som en lokal, kornete lysning i feltet; sidesyn nyttig. Liten og svak. Ved 120x ble 7 til 8 stjerner i hopen oppløst, mot en bakgrunn av uoppløste. Antakelig moderat stjernerikdom.

NGC 7243, åpen hop i Lacerta: Nokså kraftig og rik. Godt adskilt fra bakgrunnen. Flere sterke 9. mag. stjerner. Lokale ansamlinger av stjerner, samt stjernefattige områder, var å se innad i hopen. Dekket ca. 1/4 av synsfeltet ved 55x. Nær senteret av hopen var en dobbeltstjerne.

NGC 7209, åpen hop i Lacerta: Ganske rik og godt adskilt. Uthult i midten. De sterkeste stjernene var arrangert i et bånd som lå langs et sirkelsegment. I fasong litt som en hestesko, hvor uthulingen befinner seg innenfor hesteskoen. 55x.

NGC 7686, åpen hop i Andromeda: Lite rik, men godt adskilt. Ingen sentral konsentrasjon, stjernene arrangert langs kanten. 6. mag. stjerne overlagret denne hopen.

NGC 7662, planetarisk tåke i Andromeda: "Blue Snowball"-tåken. Indre ring i tåken sett, men ikke av høy kontrast. Ringen har et sted mellom 1/2 og 2/3 av diameteren til hele den synlige tåken. Kanten var diffus. Sentralstjerne ikke sett. Tåken var svakt elliptisk. Orienteringen til aksene var vanskelig å definere: Inntrykket var av to ellipser overlagret hverandre, hvis to lange akser ikke var parallelle. 160x.

På Arildsåsen med 18-tommer, nede i dumpen i ly for vinden. Til stede: Eric Jensen, Per A. Amundsen og Sigmund Skjelnes. Teleskop ferdig oppstilt kl. 23.00. Moderat transparens, bra nær senit. Meget dårlig seeing. Temperatur: ~ 15 grader C.

Bensinkanne (med liten mengde bensin) benyttet som motvekt til den nye, halve 10x70 Fujinonen montert foran på teleskopet. Det nevnes at denne søkekikkerten sparte oss mye tid under stjernehoppingen.

M13, kulehop i Hercules: Denne var ikke høyt over horisonten, og lå mot nord hvor den var påvirket av lyset fra Ålgård/Sandnes/Stavanger. Grunnet seeing var 150x den maksimale benyttede forstørrelsen. Den var omtrent så fin som den er på sitt beste sett fra Byhaugen.

M27, planetarisk tåke i Vulpecula: Ved 150x og med UHC-filter var denne svær, kontrastfylt og detaljert. De mørkere delene av tåken lett synlige, som resulterte i "rugbyball-form". Videre var randen av de mørke delene observert å være lysere.

M81 og M82, galakser i Ursa Major: Ved 75x var disse selvsagt et veldig fint og lyssterkt par. Også ved denne lavere forstørrelsen var detaljer i M82 lett synlige. Ca. en grad øst-syd-øst for M81 var NGC 3077, som var en ganske lyssterk galakse - oval og med tydelig kompakt kjerne.

M76, planetarisk tåke i Perseus: Ved 150x var todelt struktur tydelig, lignende M27 i form. Men videre kunne ble også en hale/arm av materie sett på vestre side, som krummet seg vest- og sydover fra nordre "pol" av den bipolare tåken. UHC-filter økte kontrasten betydelig. En fortetning eller klump ble sett på halen; denne dannet en tilnærmet en likebeint trekant med de to lyse delene av tåken. Øst for kjerneområdet ble også en diffus del sett, men denne var ikke på langt nær så lys som den på vestre side. Inntrykket minnet om en sær spiralgalakse med én arm!

NGC 6882 og 6885, åpne hoper i Vulpecula: Disse befant seg i nærheten av noen 5. og 6. mag. stjerner. Ifølge kartet er NGC 6885 overlagret 6882, skillet mellom disse var ikke sikkert, men i området hvor 6885 var plottet var stjernefordelingen av en litt annen karakter enn resten. De var her mer spredt og av høyere lysstyrke. 6882 var av moderat til lav konsentrasjon og relativt tydelig avgrenset fra bakgrunnen. 75x.

NGC 6830, åpen hop i Vulpecula: En relativt spredt hop, men det som gjorde den morsom var at de lysere stjernene var arrangert i form av en rombe sentrert inne i en større rombe, med aksene til rombene tilnærmet parallelle. Symmetrien var påfallende. 75x.

NGC 6823, åpen hop i Vulpecula: To grader videre vest for 6830. 6823 var relativt liten og godt adskilt. Mest utpreget i hopen er en rad av stjerner, den midtre av stjernene dobbel. 75x (og 150x ?).

NGC 6939; åpen hop i Cepheus, og NGC 6946; galakse på grensen Cygnus/Cepheus: Disse kunne begge få plass i synsfeltet ved 75x. 6939 var en stor, rik og godt avgrenset hop. Den var tydelig asymmetrisk. Konsentrasjonen øker tydelig mot en kant, hvor den plutselig avtar mot nesten ingenting. Det er som om en mørk tåke skulle befinne seg rett ved den rikeste delen. Inntrykket er av stjerner som konvergerer i rader inn mot den rikeste delen. Dette gir den en form som en trekant eller pilspiss. Videre lå synlige stjernene mot en bakgrunn av uoppløste. 75x og 100x. Galaksen 6946 var strukturert ved 75x. Projeksjonen av galaksen på synsfeltet var elliptisk. To spiralarmer var synlige. Disse var ikke av høy kontrast, men det var lett og se hvor de var og i hvilken retning de pekte. Inntrykket minnet om M33, overflatelysstyrken ganske lav. Galaksen hadde ingen sentral konsentrasjon. 75x og 100x, best ved 100x.

Observasjoner avsluttet kl. 01.15.

På Arildsåsen med 15-tommer. Til stede: Eric Jensen, Terje Holte og Sigmund Skjelnes. Observasjoner fra kl. 00.25. Vindstille og meget mildt. Noe dis ved horisonten. Grensemagnitude i senit ved dette tidspunktet litt i underkant av mag. 6. Ble enda mørkere nærmere astronomisk midnatt.

NGC 7027, planetarisk tåke i Cygnus: Ved 80x en meget liten og intens grønn planetarisk tåke, tydelig lysest i nord-vestre hjørne, hvor den kondenseres til et punkt. Videre: Rett utenfor og rundt den grønne, lyse delen kunne rødfarge sees! Intensiteten på denne var mye mindre enn den grønne delen, men det var for undertegnede utvetydig. Inntrykket av fargen minnet i så måte på Campbell's Hydrogen Star i Cygnus. Ved 160x var den et lite parallellogram eller rektangel. Det intense, lyse punktet er i ett hjørne. Dette punktet er ikke sentralstjerne, men et intenst område av tåken. I søndre del er også en konsentrasjon, men av mye lavere intensitet. Ved 240x og 330x sees at tåken har en lysere rand i nordre, vestre og søndre kant, men ikke i østre.

NGC 7048, planetarisk tåke i Cygnus: En rund skive med lav overflatelysstyrke ved 80x. Diffus, grå flekk med stjerne nesten overlagret i søndre kant. Ujevnheter i skiven var vesentlig lettere å se ved 160x og med UHC-filter. Subtilt svakere i senterområdet, og var litt sterkere i øst-syd-østre rand. Ujevnhetene var ikke helt lette å definere, men jevnlys var den ikke.

NGC 6939, åpen hop i Cepheus: Ved 80x en ganske rik hop med betydelig utstrekning. Sentral konsentrasjon ikke betydelig. Nokså jevn økning mot den mest konsentrerte delen, som ikke var sentrert, men som syntes å ligge syd for "arealsenteret". Den svakere delen av hopen strakte seg ca. nord-nord-østover, som en komethale av stjerner. Hopen ender i en sterkere stjerne på sitt mest konsentrerte, stjernen utgjør så å si "kometkjernen" i syd-østre kant. Mange stjerner oppløst i hopen, mot en sky av uoppløste stjerner. En lokal, delvis uoppløst klump av stjerner, ble også sett i hopen.

NGC 6946, galakse i Cygnus: Denne befinner seg ca. 2/3 grad syd-øst for NGC 6939. En stor og utblåst galakse med meget lav overflatelysstyrke. Lysstyrken økte gradvis fra bakgrunnsnivået, svakt inn mot sentrum og avtok like gradvis på motsatte side. Omtrent ingen sentral konsentrasjon. Subtile lysvariasjoner sett, men ingen systematisk struktur sett. Minner om en betydelig svakere og mindre variant av M101.

3 galakser i Draco: Ved 120x. NGC 5985, en diffus ellipse med lav overflatelysstyrke og ingen sentral konsentrasjon. Litt vest for denne var NGC 5982, som hadde mindre utstrekning og veldig sterk sentral konsentrasjon, og som kondenserte til en stellar kjerne. Videre vest var NGC 5981, en veldig svak lysning som virket flattrykt i forhold til de øvrige to. Ble utvetydig sett med bikking og sidesyn.

NGC 7209, åpen hop i Lacerta: Denne har moderat stjernetetthet og med avtakende konsentrasjon mot midten. Ganske lyssterke stjerner. Tydelig, men ikke veldig godt, adskilt fra bakgrunnen. 80x.

NGC 7243, åpen hop i Lacerta: Noen grader nord for NGC 7209. Ved 80x var ikke denne hopen mer konsentrert enn den forrige, men hadde litt sterkere enkeltstjerner. Det forekom større områder inne i hopen med få stjerner. I henhold til Uranometria var ~5 av stjernene i hopen rundt mag. 9. Ingen sentral konsentrasjon.

NGC 7380, åpen hop i Cepheus: Ved 80x en grovt sett trekantet hop, nokså dårlig adskilt fra bakgrunnen. Omtrent ingen stjerner i midten.

King 10, åpen hop i Cepheus: Ved 80x var denne interessante hopen til å begynne med en grå utsmurt flekk, men mange stjerner viser seg etterhvert og man får inntrykket av en rik hop. Den er liten og mørk, de mange oppløste (svake) stjernene syntes å ligge mot en bakgrunn av uoppløste stjerner. Noen lyse stjerner lå i nærheten av hopen.

NGC 7429, åpen hop i Cepheus: Ca. en grad nord for King 10. Ved 80x ikke godt adskilt fra bakgrunnen. Hopen var heller amorf i form og hadde rundt et dusin stjerner.

NGC 7419, åpen hop i Cepheus: Videre en grad nord, og kloss ved en 8. mag. stjerne. Ved 80x en veldig liten, ganske lyssvak hop. Det var en tett ansamling av stjerner, med tid ble hopen oppløst i svake stjerner. Minnet om King 10. Ved dette tidspunktet var klokken over 02.30, og foruten skumring begynte tåke å rulle inn over åsen.

Obs. rapport, 27. juli, 2006 av Eric Jensen, sted: Østerrike

Begynnelsen av kvelden var preget av høyst variabel himmel, skyer ble oppløst og dannet i ett sett. I denne perioden observerte vi hvor vi kunne. Været stabiliserte seg og klarnet imidlertid etterhvert, og vi oppnådde rundt mag. 6 i senit. Noe disig himmel medførte dårligere forhold nærmere horisonten. Teleskop: 17,4-tommers Newton, til stede: Eric Jensen, Per A. Amundsen.

I perioden med variabelt skydekke observerte vi bl.a. Tr 1, med sine 4 stjerner på rad. Ved 190x var én av dem dobbel. Videre gikk vi til dobbeltstjernen Krüger 60. Denne dobbeltstjernen har en omløpstid på ca. 30 år. Per hadde sett den omtrent 10 år tidligere. Komponentene var nå (2006) orientert omtrent nord-syd, forskjellig fra da Per hadde sett dem 10 år før. Dobbeltstjernen var lett separert ved 95x. Hovedkomponenten var lettere gulaktig, B-komponenten rødlig. [KORREKTUR PR. 09.08.2006, v/Per A. Amundsen: Det viser seg at det ikke er Krüger 60 vi har sett. Den var for lyssterk, og hadde for stor separasjon. Den riktige stjernen er 9.9m, sekundærem 11.4m, og begge er røde dverger, ikke bare sekundæren. Riktig posisjonsvinkel skal være rundt 60° .]

M8, emisjonståke i Sagittarius: Lagune-tåken, ved 95x Himmelforholdene varierte fortsatt da denne, og M20 beskrevet nedenfor, ble observert. I dette himmelområdet var kontrasten dårlig, men tåken M8 var lys og tydelig. Et lyst kjerneparti var i nordre del av tåken, med noen stjerner i midten. Sør for dette området adskilte et mørkt bånd en svakere del av tåken fra den lysere. Øst for tåken (i samme synsfelt) ble en ganske lyssterk åpen hop observert, med forholdsvis jevn og moderat stjernetetthet. Hopen virket grovt sett triangulær i form. Utstrekningen til hopen var lignende tåkens utstrekning under disse forholdene.

M20, emisjons- og refleksjonståke i Sagittarius: Trifide-tåken, 95x. Den sterkeste tåkekomponenten (emisjonståken) hadde 3 stjerner i midten, to sterkere enn den svake. Den tredelte strukturen som kommer av støvbånd, var nokså tydelig til tross for noe lav kontrast i dette himmelområdet. Nord for den lyseste tåken ble den andre, vesentlig svakere, tåken sett. En stjerne var i midten av denne. UHC-filter hjalp betydelig. Kontrasten på de tre støvbåndene ble mye bedre, disse var tydelig krummede og ujevne.

M21, åpen hop i Sagittarius: Litt nord-øst for M20. Observert ved 95x. Hopen var spredt utover ca. halve synsfeltet. Den hadde en viss konsentrasjon mot midten. Men helt i midten var det omtrent ingen stjerner. Hopen var godt adskilt fra bakgrunnen og i alt middels rik. Især ble én sterkere stjerne i syd-vest-kanten av kjerneområdet ble merket. Stjernene i kjernen var arrangert i en periferi, den var som nevnt nærmest tom i midten.

Uranus: Vi returnerte til Uranus denne kvelden og så flere måner. Ved 285x fikk vi umiddelbart med oss Oberon og Titania. Den 25. juli hadde vi bare sett Titania. Uranus, Oberon og Titania var nære ved å ligge på en linje. Oberon lå et stykke utenfor Titania. Med videre observasjon ble både Per og Eric enige om å ha sett månen Umbriel også. Denne befant seg omtrent på den diametralt motsatte siden av Uranus (i forhold til de Oberon og Titania). Umbriel var imidlertid vanskelig. Det meste av tiden så vi den ikke. Men i korte øyeblikk ble den et meget skarpt punkt, hvor det ikke var noe tvil. Undertegnede så den to ganger som et slikt punkt. Vanskeligheten var at månen befant seg i lyshaloen fra Uranus, nærmere skiven enn Oberon og Titania. Vi observerte også ved 400x, men det ble snarere dårligere. Bemerkning: En skare av lyssvake prikker, i alt 4 eller 5, beveget seg over feltet med omtrent siderisk hastighet. Disse ble sett ved 400x av både Per, Eric og noen besøkende. Én av dem gikk gjennom Uranusskiven. Etter å ha utelukket planetoider (pga. høy hastighet og det store antallet av dem), er vi kommet frem til at de var menneskelaget skrot nesten i geostasjonær bane. Eksakt i geostasjonær bane var de ikke, da de befant seg noen grader fra himmelekvator.

Jones 1 (PK 104-29.1), planetarisk tåke i Pegasus: Ved 95x en svak, men tydelig ringformet planetarisk tåke, gammel stor og oppblåst. Filter hjalp, men UHC virket faktisk bedre enn OIII-filter, som noen hadde lånt oss. Den krummede ringen sluttet seg ikke helt, tåken virket mer som en hestesko. Den var tykkest/lysest i to områder diametralt motsatt hverandre.

Galaksehop "Pegasus 1" i grenseområdet Pegasus-Pisces: Ved 95x ble flere av disse galaksene sett samtidig. NGC 7619 og 7626 var de to sterkeste galaksene, mer eller mindre kuleformet og med sentral konsentrasjon. Øst for disse to var 7631, tydelig flatere og svakere enn sistnevnte. NGC 7623 var liten og vesentlig svakere enn 7619 og 7626, og lå nord for disse. 7611 ble også observert, og den svake 7617 ble observert syd-vest for 7619. Til slutt så vi NGC 7615, som dannet parallellogram med 3 av de øvrige galaksene. Av de 4 galaksene i parallellogrammet hadde 7615 den lavest observerte overflatelysstyrken.

Obs. rapport, 25. juli, 2006 av Eric Jensen, sted: Østerrike

Fra kl. 22.30, da himmelen mørknet, og utover var himmelen preget av en usedvanlig mengde lyn. Dette især ved den syd-vestre horisont. I løpet av de første par timene vekslet skydekket mye. Til tider så vi melkevei tydelig i senit, samtidig som det var skyer og stadige lyn i andre deler av himmelen.

Teleskop: 17,4-tommers Newton. Til stede: Per A. Amundsen, Eric Jensen.Vi begynte observasjonene høyt på himmelen.

NGC 6888, emisjonståke i Cygnus: Dette er "The Crescent Nebula". Ved 95x hadde den en lysere, krummet rand som strakte seg gjennom ca. halve feltet. Per så også svakere tåke med varierende lysstyrke innenfor denne krummede delen. Undertegnede har sett denne svakere delen tydeligere fra Arildsåsen. Objektet var best med UHC-filter.

NGC 281, emisjonståke og hop (multippelstjerne) i Cassiopeia: Denne store, diffuse emisjonståken inneholdt en liten, kompakt multippelstjerne i sentrum. Ved 95x uten filter ble betydelig utstrekning av tåken sett, men UHC-filter økte kontrasten slik at vesentlige ujevnheter ble sett. Et system av mørke tåker går inn i emisjonståken (fra siden) og gir den en "hakkete" rand. Spesielt rett ved hopen i midten er en stor klump av mørk tåke. Tåken dekket mer enn halve feltet ved 95x og med filter. Ved 190x så vi nærmere på multippelstjernen i midten. Her hadde tåken en betydelig økning i intensitet, om disse stjernene.

NGC 6210, planetarisk tåke i Hercules: Sett umiddelbart ved 95x. Lys, tydelig grønn planetarisk tåke. Litt flattrykt i én retning, men nokså nær ved å være sirkulær. Sentralstjerne sett. Noe ujevnhet i tåken, ikke helt lett å definere.

NGC 6772, planetarisk tåke i Aquila: En svakere planetarisk tåke, med betydelig større utstrekning en forrige. Grå, med lav overflatelysstyrke. Antydning til annularitet ved 95x. Med UHC-filter ble kontrast bedre. Klart annulær, men kontrasten mellom ytre, lysere rand og senterområdet var lav.

NGC 6781, planetarisk tåke i Aquila: Denne var litt tykkere/lysere i sydlige rand enn i nordre. Noe ujevn i midten, som er mørkere enn sydlige rand. Overflatelysstyrken var lav, lignende NGC 6772. Mer eller mindre rund; svakt avlang. UHC-filter hjalp tydelig. Søndre rand ble sett som både lysere og skarpere enn den nordre, som avsluttet mer diffust. Tåken var litt lengre i nord-syd-retning enn i øst-vest, men dette var subtilt.

Uranus: Denne så vi med det blotte øyet, i Aquarius. Ved 100x var den en tydelig svakt blå-grønn (men hovedsakelig grå) skive. Ved 300x observerte vi Uranus-månen Titania, som var på mag. 13,7. Posisjonen i forhold til planeten og bakgrunnstjernene ble bekreftet med programmet Xephem.

Neptun: Ved 300x ble planeten sett som en liten skive. Månen Triton ble observert; til hjelp ble to bakgrunnsstjerner brukt som referanse. Vinkelen Triton-Neptun-{Lysere bakgrunnsstjerne} utgjorde ca. 170 grader. Avstand Triton-Neptun ble anslått til ca. 10"-15". Skalaen i buesekunder ble funnet v.h.a. posisjonen til bakgrunnsstjernene i forhold til Neptun, som vist i Xephem. Selve Triton ble ikke vist på Xephem, men den svakere av de to stjernene ble vist, og denne stjernen var svakere enn Triton. Med andre ord, hvis det dreide seg om en stjerne, og ikke Triton, skulle den ha blitt vist i Xephem. En senere sjekk på internett bekreftet at det faktisk var Triton vi hadde observert.

Som avslutning gikk vi kjapt innom noen lyse galakser. M31 med begge støvskyer var enkel å se, det var også stjerneskyen NGC 206 i samme galakse. NGC 404 rett ved Beta-Andromeda var banal. Rund og med vesentlig sentral konsentrasjon! NGC 7331: Flere, ca. 3, "satelitt- (egentlig bakgrunns-) galakser sett ved 100x.

Obs. rapport, 24. juli, 2006 av Eric Jensen, sted: Østerrike

Været klarnet opp i tidsrommet fra 00.00 - 00.30. Observasjoner begynte omtrent kl. 01.00. Teleksop: 17,4-tommers Newton. Temperaturen var ned mot 9 grader C, grensemag. ca. 6,5 i senit. Det var vindstille. I begynnelsen var det skyer syd for Scutum, disse forsvant etterhvert. Vi begynte observasjoner i nordlige himmelområder.

M15, kulehop i Pegasus: Denne tok seg ut godt, og var tålte 285x. Oppløsningen av denne gjengangeren var meget god. Hopen er beskrevet ved mange tidligere anledninger.

Slørtåken, supernovarest i Cygnus (NGC 6960, 6992 og 6995): Den vestre komponenten nær 52 Cyg viste seg umiddelbart og klart ved 95x, med tydelige detaljer. Den tynne nordre delen var klart todelt i to parallelle filamenter og endte i en spiss. På den motsatte siden av 52 Cyg ble den oppblåst og mer diffus. Den ble fulgt langt og ble med sidesyn veldig bred på denne siden. Østre del var meget strukturert. Det var klumper og lysvariasjoner overalt. Den kunne følges langt, der den krummet seg over flere okularsynsfelt. Inntrykket av denne er ikke lett å beskrive presist. Observasjonene ble gjort uten filter. De mange bakgrunnsstjernene som da kom frem gjorde objektet i en viss forstand vakrere. Den mørke himmelen denne kvelden gjorde at detaljer som nevnt var lette å se.

Vi observerte så en del med 10x70 prismekikkerten. Tre emisjonståker ble sett én etter én i kikkerten: To av disse var definitivt Svanetåken M17 og Lagunetåken M8, den tredje sannsynligvis Trifidetåken M20. Stjernefeltet var ekstremt rikt og inntrykksfullt. Som nevnt i rapporten fra den 22. juli, ble flere stjerneskyer og mørke områder observert. Den tydelige kulehopen M22 ble også sett i prismekikkerten.

M30, kulehop i Capricorn: Ved 95x var dette en spesielt formet, asymmetrisk kulehop, avlang i øst-vest-retning. Den sluttet vesentlig mer brått på sørsiden enn på nordsiden. Sentralkonsentrasjon var tydelig. Mot kanten avtok konsentrasjonen nokså bråt, i ytterkanten var det sparsommelig med stjerner. Mange enkeltstjerner oppløst ved 95x. "Stråler" av stjerner gikk ut i retning nord-vest og nord-nord-vest. Hopen så ut som en busk hvor toppen av busken peker mot nord.

Pal 12 (Palomar 12), kulehop i Capricorn: Denne ble funnet ved 95x, også observert ved 155x. Kulehopen ble skimtet som en liten mørk, grå smørje med antydning til noen få oppløste stjerner. Meget svak. Ligger rett nordvest for en liten trippel av stjerner.

NGC 6903, galakse i Capricorn: Galaksen ble funnet ved 95x. Den var kloss opp i en stjerne, litt syd-vest for stjernen. Den ble sett som en diffus lysning.

NGC 7293, planetarisk tåke i Aquarius: Dette er Helix-tåken. Den ble sett som en svær, utblåst ringformet tåke ved 95x. UHC-filter holdt foran okularet økte kontrasten betydelig. Ringen var tykkest i nord og syd, og tynnere/svakere i øst- og vest-kanten.

NGC 7009, planetarisk tåke i Aquarius: Dette er Saturn-tåken. Ved 95x var denne tåken tydelig blå-grønn, med vesentlig større bidrag av blått enn hos f.eks. katteøyetåken NGC 6543 i Draco. Tåken var tydelig avlang ved denne forstørrelsen, flate "utstikkere" som går ut fra den lyseste delen i lengderetningen kunne sees, spesielt med sidesyn. Halo rundt den lyse hoveddelen ble også sett ved 95x. Diameteren til haloen anslås til ca. 3 ganger diameteren til den sentrale, lyse delen. Noe lysvariasjon i halo skimtet, den var sterkest i nordre del. Tåken tok seg meget godt ut ved 290x, og med sine mange detaljer var den imponerende. I den sentrale, lyse delen ble ringstruktur sett og sentralstjernen skimtet. Et høydepunkt!

M72, kulehop i Aquarius: En av de svakere blant Messier-kulehopene, men godt oppløst. Først sett ved 95x. En god del stjerner oppløst ved 190x, især bemerkes en del lysere enkeltstjerner nær sentrum, som skiller seg ut fra de øvrige. De fleste stjernene var svake. Kjerneområdet var ikke veldig konsentrert.

M2, kulehop i Aquarius: Ved 95x var denne en svært vakker og veloppløst kulehop, med tykt kjerneparti. Selve hopen var ganske symmetrisk. Mørkere radielt rettede bånd (?) av stjernefattigere områder syd-øst, innad i hopen. Ved 190x og 285x var den et meget imponerende skue, definitivt én av de beste kulehopene i dette himmelområdet.

Som en digresjon: Ved dette punktet så vi med det blotte øyet enkelte av stjernene i stjernebildene Grus og Microscopium!

Blanco 1, åpen hop i Sculptor: Denne ble observert i 10x70 prismekikkert. Den var en stor, stjernefattig hop der én av stjernene kunne sees med det blotte øye. Hopen var i hovedsak formet som en trekant, uten stjerner nær sentrum. Stjernene var arrangert i ytterkanten.

M33, galakse i Triangulum: Denne ble observert ved 95x kl. 03.40, ved begynnende morgendemring i nord-øst. Imidlertid var forholdene fortsatt meget gode i senit. De to spiralarmene ble tydelig sett, men de er av en diffus og utblåst karakter. Masse klumper og mørkere områder preget armene, de lokale klumpene dreide seg både om emisjonståker og stjerneskyer.

Obs. rapport, 22. juli, 2006 av Eric Jensen, sted: Østerrike

Ved Sattleggers Alpenhof, i ca. 1750 m høyde. Teleskop: Fast montert 17,4-tommers Newton på massiv tysk ekvatorialmontering. Teleskopets brennvidde: 1996 mm, som avrundes til 2000 mm. Det nevnes at monteringen var ytterst stabil og bevegelsene av teleskopet veldig jevne og lette å utføre for hånd. Videre kunne RA og DEC justeres med motorer som gav opptil 200x siderisk hastighet. Til stede: Per Amundsen, Eric Jensen. Det var også diverse andre observatører i området, de fleste med medbragte teleskop.

Observasjonene begynte litt før kl. 22.30. Grensemag. ~ 6, det var vindstille og temperaturen 11 grader C. Vi begynte forholdsvis høyt på himmelen.

M3, kulehop i Canes Venatici: Denne velkjente kulehopen er beskrevet tidligere. Med en skala fra 1 til 10, var den i kveld på en 7. Naturligvis godt oppløst ved 155x.

M71, kulehop i Sagitta: Denne befinner seg i et meget pent og rikt stjernefelt i Melkeveien. Ved 65x var den en dott med en del oppløste stjerner. Ved 155x var mange stjerner sett i sidesyn. Kulehopen har ingen sentral konsentrasjon, og kan minne om en rik åpen hop.

M11, åpen hop i Scutum: Dette er en ekstremt rik åpen hop som står veldig bra ut fra bakrunnen (som også er stjernerik). I den sydvestre delen av det sentrale området er et stjernefattigere område. Sydligere breddegrader gjorde himmelbakgrunnen mørkere, og hopen kom frem med høyere kontrast enn vi pleier å se fra Norge. 65x og 95x forstørrelse.

Vi kikket fra tid til annen også i Per sin 10x70 Fujinon prismekikkert, i denne var søndre Melkevei full av stjerneskyer og ansamlinger. Mørke tåker var også veldig tydelige.

M4, kulehop i Scorpius: Ved 65x greit oppløst. Konsentrasjonen av stjerner er lav for en kulehop, og stjernene i hopen er spredt over et større område. Men den var likevel et rikt skue av stjerner. Inne i hopen ble det i nord-syd retning observert en lysere linje av stjerner som bare delvis var oppløst. Grunnet observatorieveggen gikk en del lyssamling tapt under observasjon av dette objektet, som var kommet forholdsvis lavt over horisonten.

M19, kulehop i Ophiucus: Vesentlig tettere enn M4, og også mindre. Ved 65x ikke særlig oppløst, heller tåkete. Ved 155x var den fortsatt ikke veldig godt oppløst, men var kornete. Den sentrale konsentrasjonen var moderat, den øker nokså jevnt mot midten. To overlagrede stjerner observert i nordre kant.

M62, kulehop i Ophiucus: Noen grader syd for M19 og også noe mindre. Ved 155x var den ganske konsentrert og med høy overflatelysstyrke (i den grad man kan snakke om en "overflate" - Det refereres naturligvis bare til det visuelle inntrykket.). Stjerner ikke oppløst godt, "kornete" inntrykk. Lavt over horisonten; deklinasjon ca. -30 grader. Veggen stjal antakelig noe lys.

M17, emisjonståke i Sagittarius: Dette er "Svanetåken". Ved 65x var den umiddelbar, lys, tydelig og strukturert. Et vakkert skue. Mørk tåke under svanens "hals" tydelig i vestre del. Ved 190x var detaljer og lysvariasjoner meget tydelige. I den forstand minner den om Oriontåken, som riktignok har vesentlig større utstrekning. Flere bånd var orientert på skrå i tåkens lyseste, sentrale deler. Disse var adskilt fra hverandre av mørkere områder som antakelig var mørk tåke. Nord for tåkens hovedmasse var også mørk tåke, på den andre siden av denne ble det igjen lysere. Over svanens hode er en "krone" av lys, adskilt fra hodet med et mørkt bånd. Enn videre: Bak svanens "kropp", mot øst, er et større, utblåst område som er av lavere lysintensitet enn hoveddelen. Ved 95x får man med omtrent hele komplekset, inkludert de svakere delene mot øst, i samme synsfelt. De samme strukturer kan i hovedsak sees ved denne forstørrelsen, og bildet er gjerne mer estetisk da objektet sees sammen med en større del av bakgrunnen.

M16, åpen hop og emisjonståke i Serpens Cauda. Ved 65x og 95x er hopen en lys ansamling av stjerner godt adskilt fra bakgrunnen. Tåken er stor og utblåst, med vesentlig lavere intensitet enn M17. Men variasjoner i lysstyrke er tydelige. Mørk tåke sees sammen med tåken. Syd for hopen er et mørkt bånd. Syd for dette igjen er emisjonståke i form av et bånd omtrent parallelt med en tenkt linje fra nord-øst til syd-vest. Dette båndet syntes å inneholde mørkere, omtrent parallelle områder. Det bemerkes at inntrykket var subtilt, med en heller lav overflatelysstyrke. Også sett ved 155x, men kontrasten ble da dårligere.

NGC 6751, planetarisk tåke i Aquila, funnet ved 65x. Ved 155x var denne en rund skive med ujevn intensitet. Denne ujevnheten kan ha vært ringformet. Sentralstjerne observert. Tåken ble vesentlig bedre ved 285x; stor og tydelig ujevn skive. En eventuell ringform befinner seg innenfor selve skiven.

M22, kulehop i Sagittarius: Ved 65x var denne meget godt oppløst. Mange sterke enkeltstjerner ble sett, og flere lokale konsentrasjoner av stjerner ble sett inne i hopen. Én rødlig stjerne ble bemerket. Imellom konsentrasjonene er det mørkere især ett mørkere bånd ble skilte seg ut. Ved 190x var hopen ekstremt godt oppløst, konsentrerte stjerneområder inne i hopen var godt adskilt. Spesielt i nordre kant av kjernepartiet var en klump tydelig; den virket som en åpen hop inne i kulehopen! M22 var et høydepunkt.

M75, kulehop i Sagittarius: Ved 65x var dette en liten hop med en meget kompakt, stellar kjerne. Hopen hadde høy overflatelysstyrke. Ved denne forstørrelsen var den en uoppløst dott. Ved 190x var kjernen fortsatt uoppløst, men stjerner kunne sees i ytterkanten.

Vi var så innom kulehopen M13 i Hercules for å "måle" himmelforholdene. Oppløsningen var bra, men vi hadde sett enkeltstjernene mer veldefinert i foreningens 18-tommer før. Mot slutten observerte vi M57 for å forsøke oss på sentralstjernen. Denne ble faktisk observert til og fra ved 285x. Kulehopen M15 i Pegasus var ikke uventet et bra skue ved 155x med enkeltstjerner oppløst i det meget kompakte kjerneområdet.

Til slutt observerte vi NGC 7789, "Caroline Herschels hop" i Cassiopeia, ved 65x og 95x. Dette er en meget rik åpen hop, mot en rik bakgrunn av stjerner. Vi merket oss denne gangen 3 til 4 parallelle mørke bånd i hopen, hvor den var stjernefattigere. Selv om hopen er rik, har den ingen sentral konsentrasjon.

Obs. rapport, 20. juli, 2006 av Eric Jensen, sted: Augsburg

Observasjon utenfor Intercom Spacetec sine lokaler i Augsburg med Per Amundsen. Teleskop: 40 mm Coronado PST H-alfa teleskop, samt 90 mm Coronado 0,5 å H-alfa filter montert på 4-tommers refraktor. Stekende solskinn, mer enn 30 grader C.

Observasjoner med 90 mm filter: Ved 120x var protuberanser langs randen fint oppløst i filamenter. I de største av dem kunne enkelte linjer følges. Mot vest, ca. 1/4 grad ut fra sentrum var et lyst filament å se på solskiven. Dette var bipolart i form. Den hadde to "lobes" på hver side og var tynn på midten. Hele solskiven var kornete, med et subtilt nettverk av lyse og mørke områder. Nettverket som helhet var av noe lav kontrast, tiden er til hjelp med å observere dette. Litt øst for sentrum var et mørkt, smalt filament overlagret solskiven. Den største protuberansen var mot syd-øst. Den viste tydelig løkkeform pga. magnetfelt. De enkelte linjene var godt oppløst og krysset hverandre her og der. Videre var et fragment av en annen løkke overlagret på denne. Denne utgjorde bare en liten del av en sirkelbue; den begynte ved randen, men sluttet så mens den enda var utenfor randen.

Vi hadde først observert med 40 mm. Denne viste de samme hoveddetaljene, men med tydelig lavere kontrast og oppløsning. Bildet virket (forståelig nok) mer utsmurt. Nettverket av lyse og mørke områder var ikke så lett å se. Dog: Solen viste detaljer, og ved flittig bruk av en filterjustering som endret transmisjonsområdet til filteret, kunne forskjellige typer strukturer sees.

Obs. rapport, 28. april, 2006 av Eric Jensen

På Arildsåsen med 18-tommer. Ankomst kl. 23.20, det var ved dette tidspunktet fortsatt skumring. Det var tilnærmet vindstille, temperaturen varierte fra 1 - 3 grader C. Til stede: Hans Alnes, Per Amundsen, Terje Holte, Eric Jensen og Mads Fredrik Heigre.

Før vi begynte med teleskopiske observasjoner, så vi en satelitt gå tvers gjennom Arcturus kl. 23.30. Mars ble sett i syd-vestre del av Gemini. Videre hørte vi lyden av bekkasiner noen ganger idet de stupte.

Den første observasjonen gjennom teleskopet var ISS, som ble sett av Per og Mads ved 75x.

M51, galakse i Canes Venatici: Ved begynnelsen av kvelden hadde denne tydelig spiralstruktur, men kontrasten var fortsatt ikke på sitt beste. Denne beskrives mer fyldig nær slutten av rapporten. 75x.

M63, galakse i Canes Venatici: Stor og utblåst galakse med elliptisk form. Den sluttet tydelig bråere på en side, dette dreier seg om støvbåndet. Kunne til tider ane lys på motsatt side av båndet. Lysstyrken øker sakte inn mot sentrum, før den slutter i en stellar kjerne. 75x.

M94, galakse i Canes Venatici: Denne har to karakteristiske komponenter - En indre, lys del som utgjør 1/3 av diameteren, og en ytre diffus halo. Den indre delen hadde høy lysintensitet og konsentrert kjerne. Den var tydelig ujevn, men spiral/ringstrukturen kunne bare anes. Observert ved 75x og 100x, detaljer ble ikke klarere ved 100x.

NGC 4485 og 4490, galakser i Canes Venatici: Dette vekselvirkende paret var meget fint denne kvelden. 4490 var avlang og i den ene enden klart avbøyd mot 4485. 4490 hadde også subtile ujevnheter i vestre ende, den virket også lysere på den siden. 4485 hadde den laveste overflatelysstyrken og var kortere i form. 75x.

NGC 4565, galakse i Coma Berenices: Skygata (støvskyen) i denne kantspiralen var ekstremt veldefinert denne kvelden, undertegnede hadde aldri sett den bedre. Støvskyen, samt lyset fra galaksen på begge sider av skyen, ble sett med direktesyn ved 75x. Søndre side var lysest, det var her kjernepartiet ble sett. Videre buler galaksen ut ved kjernen. Den var meget smal i forhold til lengden og strakte seg langt ut på hver side av kjernen. Ujevnheter i lysstyrke observert ved 100x. Østre del av galaksen var litt lysere (eller hadde et litt tykkere bånd av lys) enn vestsiden. Himmelen var blitt mørkere innen vi kom til denne galaksen.

NGC 4494, galakse i Coma Berenices: Denne ble funnet da Per lette tilfeldig rundt i Coma. Dette var en ganske stor og lyssterk (totalt sett), diffus galakse med elliptisk form og sentral konsentrasjon. Halo strakte seg ut med lav overflatelysstyrke. Antakelig 75x.

Komet 73P Schwassmann-Wachmann 3: Komponent C var stor og lyssterk ved 75x. Den strakte seg i lengderetningen over ca. halve feltet ved denne forstørrelsen. Grunnet de mye bedre forholdene på Arildsåsen, så den langt større ut enn fra Byhaugen den 26. april. Komponenten hadde meget lang hale i forhold til bredden. Søndre kant langs kometens lengde syntes å slutte litt mer brått enn nordre del. Kjernepartiet skilte seg klart ut. Det var ikke jevnt, den innerste delen var elliptisk i form. Ved høyere forstørrelse (100x og 200x) ble denne elliptiske delen med sidesyn sett som todelt. Det var to klumper, med et gap av lavere lysstyrke imellom disse. Todelingen var imidlertid ikke skarp. Den delen av kjernepartiet nærmest forparten sluttet i et stellart punkt. Komponent B var betydelig mindre, utstrekningen til denne ble sett å være muligens 1/4 grad. Den hadde tydelig hale og kjerneparti. Halen til denne komponenten var mer utblåst. 75x. Ved 200x hadde den antydning til struktur/ujevnhet innerst. Den stellare kjernen var mindre intens enn hos C. Til slutt forsøkte vi å finne komponent A, men til tross for iherdige forsøk ble den ikke sett i det område den skulle befinne seg i. Den kan ha vært for lyssvak. Dette gjør at observasjoner av A fra Byhaugen kan betviles, spesielt tatt i betraktning at forholdene der var mye dårligere. Den kan også ha falt i lysstyrke. Det kan nevnes at dette var første gang Mads hadde sett en komet.

En rask tur ble tatt innom de sentrale galaksene i Virgo-hopen. Av de to elliptiske galaksene M84 og M86 var sistnevnte lysest og mest avlang. M84 var mer sirkulær. Begge disse var lyssterke med jevt økende intensitet mot sentrum. NGC 4425 litt syd-vest for M86 var merkbart avlang og hadde litt sentral konsentrasjon. 4413 var elliptisk i form og med lite sentral konsentrasjon. 75x.

M97, planetarisk tåke i Ursa Major: Ugletåken ble observert som en sirkulær, utblåst tåke med forholdsvis lav overflatelysstyrke. Den hadde tydelige ujevnheter. Med tid ble de to "øynene" mer definert. 75x.

M108, galakse i Ursa Major: Denne avlange galaksen hadde en overlagret stjerne litt til siden for kjernen. Hele galaksen er spettete med struktur. Lysstyrken tiltok i liten grad mot sentrum. Ujevnhetene i lysstyrke var jevnt fordelt over galaksens lengde! Inntrykket minner om M82, men M82 sine strukturer er mer utpregede. Søndre del av M108 syntes å besitte en lysere del, adskilt fra resten av galaksen med et bånd av lavere lysstyrke. 75x.

M109, galakse i Ursa Major: En utblåst galakse av lav lysstyrke. Subtil struktur ble likevel sett. En stjerne er overlagret i nærheten av kjernen. Kjernen er heller svak. Rett ved nordsiden av kjernen avtok lysstyrken svakt før den igjen økte. Bilder av galaksen ble i ettertid undersøkt. Konklusjonen er at denne mørke delen ikke var noe støvbånd, men snarere mellomrommet mellom kjernen og en av spiralarmene. Ved okularet kunne det overhodet ikke sees at dette var en spiralgalakse. 75x.

M51, galakse i Canes Venatici: Denne var nå blitt vesentlig bedre enn ved begynnelsen av kvelden. Spiralarmer ekstremt klare. De to armene var lette å følge separat fra hverandre. Subtile forskjeller i intensitet og definisjon kunne sees på forskjellige deler av armene. De indre delene var veldefinerte og ble mer utblåst jo lenger ut de fulgtes. Det mørke gapet i materiebroen til satelittgalaksen var tydelig. Selve satelitten var dekket av et mørkt bånd på én side. Den så ut som et speilvendt kommategn. 75x.

M57, planetarisk tåke i Lyra: Observasjonene ble avsluttet med Ringtåken. Den ble bare observert ved 75x. Det var ingenting subtilt ved den. Ringen var meget veldefinert.

På Byhaugen med 18-tommer. Observasjoner av komet 73P Schwassmann-Wachmann utført nær midnatt. Himmelen var disig, især ved horisonten. F.eks. hadde Jupiter halo og ble med tiden mer og mer omtåket. Det var vindstille, temperaturen rundt 3 grader C. Til stede: Per A. Amundsen, Hans Alnes, Eric Jensen, Terje Holte og Thorbjørn Løvik.

Før observasjon av kometen så vi ISS, den internasjonale romstasjonen, som beveget seg mot øst over den sydlige horisonten. Eric Jensen, Per Amundsen og et par andre gjorde sitt beste i å følge den i teleskopet, noe som ikke var enkelt. Eric observerte den ved 150x og så at den hadde vinkelrette kanter (solpanelene), men øvrige detaljer var umulig å se da den beveget seg i hytt og pine i synsfeltet. Per observerte den ved 75x og så tydelig at den hadde fasong.

73P Schwassmann-Wachmann 3 var ved disse tider delt i flere komponenter, spredt over flere grader i og nær Corona Borealis. Komponent C til kometen hadde punktformig kjerne og var meget tydelig avlang. Den var mye lengre på den ene siden av kjernen enn den andre og hadde således en "klassisk" kometform. 75x forstørrelse. Den lå rett ved en 7.6 mag. stjerne. Lenger unna, på motsatt side, var en 8.4 mag. dobbeltstjerne. Komponent B var som C, men mindre og svakere. Komponent A var meget svak og liten. 4 av 5 observatører så den som diffus i forhold til øvrige stjerner.

Merknad: På fredagen, den 28. april, dro noen til Arildsåsen. Komponent A ble da ikke sett i det hele tatt, til tross for at forholdene der var mye bedre. Det refereres til observasjonsrapport. Det kan derfor betviles hvorvidt denne komponenten ble observert den 26.

På Arildsåsen med 18-tommer. Ankomst ca. kl 23.30. Tørr luft, temperatur ca. 2 grader. Liten eller ingen bris. Til stede: Per Amundsen, Kjell Hellesøe, Eric Jensen og Sigmund Skjelnes. Tore Møgedal ankom litt senere.

M3, kulehop i Canes Venatici: Speilet var i ferd med å avkjøles, men objektet ble etterhvert svært veldefinert ved 150x og 200x.

M51, galakse i Canes Venatici: Selv ved 75x var spiralstrukturen svært så veldefinert. Hver spiralarm kunne enkelt følges rundt og utover. Foreningens nye 28mm William UWAN okular war utmerket til formålet. Ved 150x var armene godt atskilte med tydelig mørkt mellomrom imellom dem. Den ene armen kunne følges ut fra sentrum, rundt og ut til den mørke broen til satelittgalaksen. Den ene halvdelen av satelittgalaksen var tydelig mørk grunnet støvsky. M51 var denne kvelden på høyde med det beste vi noen gang hadde sett den, og kanskje bedre.

M101 i Ursa Major var ved 75x en større, mer utblåst skive enn sistnevnte. Spiralstrukturen var synlig, men mer subtil enn hos M51. M101 hadde flere lyse klumper i armene, især to av disse konsentrasjonene var tydelige. En av klumpene dem befant seg i den synlige enden av den ene spiralen. Det dreide seg om emisjonståker.

I nærheten av M101 observerte vi flere mindre galakser, samtlige i Ursa Major:

NGC 5473 var kompakt og kuleformet, med konsentrert kjerne. Litt lenger øst-nordøst var 5485 og 5486. 5485 var den lyseste og mest konsentrerte av de to. Rett ved 5485 var 5484, som var meget svak og liten. Denne kom og gikk, men ble stadfestet av Per og Eric. Det viste seg at 5484 er oppført som mag. 14,7. En grad nord for M101 var 5422, en liten, men åpenbart tynn og lentikulær kantspiral med antydning til stellar kjerne. Den danner et trapes med 3 jevnsterke stjerner. Videre 2/3 grad nord var 5443, også avlang, men ikke så konsentrert som forrige. Virket ujevn. En halv grad øst for denne var 5475, som var litt svakere. Sistnevnte observasjoner ble i all hovedsak utført ved 100x.

Vi gikk dernest til galaksene i Virgo (og delvis i Coma Berenices), som er et betydelig prosjekt i seg selv. Forstørrelsen var 75. Vi gikk forholdsvis usystematisk til verks her. Begynte ved gigantgalaksen M87, som var lys, elliptisk og ustrukturert. To andre galakser i nærheten var synlige. Ved oppslag i katalog viste det seg at flere enn to galakser i nærheten var godt synlige, så nøyaktig hvilke to det dreide seg om er noe uvisst. Ved roting hit og dit i området snublet vi over paret "De siamesiske tvillinger", NGC 4567 og 4568. Disse var to vekselvirkende galakser som dannet en V-form med en vinkel på ca. 30 grader. Under en grad unna var M58, en lys tilsynelatende elliptisk galakse. Vi gikk så til gruppen av galakser som dannet en Mercedes-stjerne form: De to lyseste var M84 og M86. I midten var 4387, svakest i denne galakserismen, og i det tredje hjørnet 4388, tydelig avlang. Litt øst for denne var 4413, videre nord-nordøst "øynene" 4435 og 4438. Rett nord for M86 lå 4402. En 1/3 grad tilbake syd-øst; 4425. Til slutt hoppet vi 3 grader lenger nord til M100, som er en spiralgalakse i Coma Berenices. Det var en stor sirkulær skive med ujevn lysstyrke. Selve armene ble imidlertid ikke bekreftet. Kjernen var meget kraftig. En 1/3 grad syd var 4312.

M13, kulehop i Hercules: Selv ved 75x var denne fantastisk, den var uvanlig godt oppløst. Med en 13 mm Nagler fortsatte vi å se på M13 (som er 13 mrd. år gammel). Kunne med øynene gå fra stjerne til stjerne innad i kjernen, med mye tydelig mellomrom mellom hver enkelt stjerne. Dette var mot en sky av uoppløste bakgrunnstjerner. Ubeskrivelig mye struktur i stjernefordelingen. Stjernene var ekstremt veldefinerte. Den var på høyde med det beste vi hadde observert den.

Tillegg, 26. april 2006: Etter undersøkelse av bilder og katalog konkluderes det med at to av de lyse klumpene observert i M101 høyst sannsynlig var emisjonståkene NGC 5450 og 5462.

2005

Hei! Her er en observasjonsrapport som dekker tre kvelder. Siden jeg hadde bestemt meg for å teste foreningens nye ETX, så blir det mer som en "pilot notes" for Meade ETX-70.

26.12 Meg, Eric og Hans Alnes reiser til Arildsåsen. Eric har med seg sitt 15" teleskop ( se egen logg ), jeg har med meg foreningens nye ETX-70, heretter teleskopet. Det er vindstille og kaldt, -4 på Ålgård.

Teleskopet er allerede prøvekjørt av Torbjørn og Terje m. fl., så jeg regner med at sted osv. er korrekt innstilt.

Jeg stiller først opp trefoten, det er en bløre på toppen av trefoten for å vatre det av, det er en liten rød sirkel til å stille inn etter, men den rød, så bruk hvitt lys. jeg setter teleskopet oppå og skur fast. Jeg setter i 25mm okularet, og stiller teleskopet manuelt mot en vilkårlig stjerne. Man løsner en knott oppe på gaffelen og en annen knott på høyre side for å flytte manuelt, pass på, for teleskopet er framtungt, det deiser ned hvis du ikke holder igjen. Men når jeg ser i okularet, så ser jeg ingenting, vippespeilet er nede, og jeg skur på knotten til venstre for okularholderen for å vippe det vekk. Fokusknotten er liten, og fingjenget, så det blir litt skruing, men det går greit å fokusere. Når stjerna er skarp, så flytter jeg teleskopet til det peker nord og vannrett ( holdt på å si nord og ned ). Trekk til låseskruene for både retning (az) og høyde (alt).

Den borrelåsen vi forsøkte å lime fast i håndkontrolleren ville ikke henge fast, så den var til liten nytte. Det viste seg senere at det er et ekstra batterideksel som håndkontrolleren skal henge i, og det funker fint. Det går ikke an å få teleskopet ned i sekken med det batteridekselet på, så det er bare å ta det av og putte det oppi sekken.

Jeg sliter litt med å få liv i teleskopet, displayet henger ved første forsøk. Skrur strømmen av og på, og "Warning..." kommer opp. Under dette skal det komme en rulletekst, men displayet klarer ikke vise denne, jeg regner med at det er for kaldt. Det går an å redusere hastigheten på denne rulleteksten, men det nytter ikke. Taster og og taster dato og klokkeslett. Bruker piltastene opp og ned for å velge siffer, og høyre og venstre for å gå til neste siffer, for å bekrefte. Teleskopet kommer opp med "align", og det går rett på Capella, styrer den midt i feltet med pilknappene, og trykker . Bruker høyeste hastighet ( 64x ), og 25mm okular. Så går teleskopet over på Vega, som også justeres inn. Teleskopet svarer nå med "Alignment successful" og viser så hovedmenyen. Det durer nå i motorene som nå tracker teleskopet. Dette teleskopet bråker litt.

Prøver å finne Ringtåken, siden jeg allikevel er i området, men jeg ser den ikke, så jeg finner et lettere objekt. Man trykker seg fram og tilbake i menyene med meny opp og ned, og velger med , kan gå tilbake med . Jeg velger "object", "deep sky" og blar meg fram til "Ring Nebula". Trykker for å velge den, og deretter , så går teleskopet til der det mener Ringtåken burde være. Prøver både å lete litt rundt og gå opp i forstørrelse, men jeg finner den ikke, så jeg bestemmer meg for å forsøke noe lettere.

Finner Mars under "solar system", den dukker opp godt utenfor senter i 25 mm okularet. Forsøker å flytte det i senter med piltastene, det går, men det flytter seg automatisk tilbake til utgangsposisjon så snart jeg slipper knappen. Det viser seg at det er en "enter to sync" funksjon: Hold nede i 3 sek. og slipp den, og "enter to sync" kommer på displayen. Tracking stopper. Flytter nå Mars i senter av feltet med piltastene, og trykker . Tracking starter igjen med Mars i senter av feltet. Forsøker å gå opp i forstørrelse, den viser en ullen skive med 4mm men det er en blå halo rundt, tror ikke jeg kommer til å se noen overflatedetaljer med dette teleskopet nei.

Når jeg pakker ned, så skur jeg skruene som fester teleskopet til trefoten helt inn, sånn at de ikke blir bøyd.

27.12.05 Byhaugen Eric har like godt tenkt å utnytte klarværet med en ny tur til Arildsåsen, jeg for min del ville observere Venus rett etter solnedgang. Klokka er 16:25, og jeg har rigget meg til med ETX en på plattingen på Byhaugen, Venus står for lavt til at jeg kan bruke titommeren. Jeg har funnet problemet med å vatre opp ETX en i går, sirkelen bløra skal sentreres i er rød, og når vi bruker rødt lys, så ser vi den ikke. Må bruke hvitt lys når vi monterer ETX en. Teleskopet skal parkeres før strømmen slås av, det går da tilbake til utgangsposisjonen, slik at det startes og stoppes fra samme sted. Bruk "utility" og "park telescope", når det er kommet på plass kommer det et pip og melding om at det kan skrus av. Har ikke funnet ut hva som skjer hvis det skrus av eller vi mister strømmen uten at teleskopet blir parkert. Jeg bruker ikke motorene i dag, for det er ingen stjerner å justere den mot, jeg flytter teleskopet for hånd ved å åpne låseskruene for alt og az. Låseskruen for alt holder ikke godt, og teleskopet er framtungt, så hvis ikke denne er skikkelig tilskrudd, så siger teleskopet ned.

Med 25mm ser jeg Venus som en sigd, liten riktignok. Uten elektronikken så må jeg lirke teleskopet forsiktig i stilling, jeg må bruke 12 mm okularet for å ikke miste Venus. Jeg får Venus i 4mm og ser en pen sigd, det koker godt, og det er en blå halo rundt, men likevel pen. Prøvde å ta et bilde med digitalkameraet mitt, men jeg klarer ikke å holde det stødig nok. Det er ikke noen finjusterings skruer på dette teleskopet, og jeg tror nok det hadde vært enklere å bruke motorene uansett, det er bare å svare enter på begge referansestjernene, og så finne Venus og "enter to sync" når den er funnet.

Vi trenger muligens en sånt borrelås bånd til å holde beina på tripoden sammen under transport.

Arildsåsen 19:40 Vi har kommet til Arildsåsen, og det første jeg legger merke til er et flott nordlys. Det blåser godt, og vi må trekke ned i dumpen. Jeg forsøker å bruke en regnjakke utenpå kjeledressen for å stoppe vinden, og jeg holder varmen bedre. Selv nede i dumpa så blåser det såpass at jeg velger å ikke sette opp ETX en, den kom nok til å blåse ned. Eric har laget en logg på resten av kvelden.

Byhaugen onsdag 28.12.05 Det var ei som hadde fått en liten refraktor i julegave, det var en som hadde kjøpt seg en Meade ETX-70, og vi hadde ute Annie. Pent vær, det var et par skyer riktignok, men ikke flere enn vi kunne tåle. Yrende aktivitet til langt på kveld, vi måtte jage de to siste, sånn at de som skulle på jobb dagen etter kom seg hjem i tide.

Jeg hjalp han med ETX en, resten av loggen er om dette teleskopet:

Det viste seg at vanlige 9V batterier ikke gir nok strøm til ETX teleskopet. Det står i bruksanvisningen at vanlige 9V batteri kan brukes, men vi fikk bare "motorfeil". Skiftet til den "sekspakningen" med AA batterier som fulgte med, og etter det fungerte teleskopet fint. Hver gang vi hadde tastet inn dato og klokkeslett, og startet på align, så gikk teleskopet et godt stykke før det stoppet med motorfeil. Prøvde med å kjøre "park telescope", men det hjalp ikke mye. Regner med at motorene kan gå helt rundt, så da er det egentlig ikke noe behov for å kjøre "park telescope", dette skulle dog vært sjekket.

Måtte velge sted da det var første gangen teleskopet var i bruk, og det viste seg at under Norge finnes bare Oslo å velge i, så den ble brukt.

Ettersom tablået nylig har blitt tatt ut fra varmen, så fungerer det fint. Det kan være kjekt å kunne lese av den rulleteksten, så tablået kan tas av teleskopet og varmes inne, eller ved å ha det i en lomme etc. Teleskopet må skus av hvis tablået skal tas av. Det er en RJ-10 plugg, det er en liten fjær som må trykkes inn for at pluggen skal kunne tas ut. Her er det for trangt til å komme til, så bruk et skrujern etc. for å trykke på fjæra. Ikke bli fristet til å knekke av fjæra, for den holder pluggen på plass.

Når teleskopet startes opp, og tid og dato er angitt, så går det rett over i "align" og vi kan velge forskjellige align. Men av og til går den rett over i "select". Kan da gå til "setup" og "align" for å sette opp teleskopet. Bare man husker at teleskopet må justeres inn, så er ikke dette noe problem.

Observasjon fra Arildsåsen, observasjoner fra kl. 20.20. Til stede: Sigmund Skjelnes, Sigbjørn Lomeland, Eric Jensen og Tore Møgedal. Teleskop: Annie (18-tommer). Forhold: Temperaturen var avlest som -6 grader på Ålgård. Det var mye vind på toppen av åsen, derfor kjørte vi videre ned hvor vi var mer i ly. Også på nedsiden var det til tider frisk bris i kastene, men det var akkurat tilstrekkelig rolig til å observere. Tørr og klar luft. Seeingen var meget dårlig.

M31, galakse i Andromeda (Andromedagalaksen): Det var ypperlige forhold til å observere denne ved 70x. Svært og tykt kjerneparti. Intensiteten øker opp til en lokal stellaring helt i sentrum. Støvbåndet nærmest kjernen var enkelt, det neste båndet også sett uten problemer, som en brå slutt på lyset. Stjerneskyen NGC 206 i galaksens syd-vestre kant var enkel å se som en lokal økning i lysintensitet. Satelittgalaksen M32 var en lys og intens ellipse, M110 var mer diffus og mindre konsentrert mot sentrum.

M33, galakse i Triangulum: Stor og utblåst spiralgalakse. Diffus spiralstrukture sett som systematisk variasjon i lysstyrke, de enkelte armene er dog av lav kontrast. Retningen som armene pekte i var enkel å fastslå. Galaksens struktur er ganske symmetrisk om sentrum. 70x.

NGC 891, galakse i Andromeda: Denne avlange kantspiralen med lav overflatelysstyrke hadde tydelig støvbånd, som alle så. 150x.

Galaksegruppe nær NGC 891: Observasjoner ved 150x. Området var spettet med "små grå" flekker, som var galakser. Ca. 5 stk. synlige i samme felt ved denne forstørrelsen. Loggføringen er ikke komplett, vinden laget visse problemer. NGC 906; uten sentral konsentrasjon. Mot syd, NGC 909 muligens med høyere overflatelysstyrke. Litt mot øst er 911, med lignende lysstyrke. Videre syd er 910.

M1, supernovarest i Taurus: Observert ved 70x. Hvis vi idealiserer denne tåken til en ellipse, kan vi si at den er lysest i et tykt bånd som går langs den lille halvaksen. I endene av den store aksen er tåken uthult.

NGC 2403, galakse i Camelopardalis: Funnet ved 70x, observert 150x. Dette er en interessant og strukturert galakse. To spiralarmer og deres retninger kan sees, til en emisjonståke som er tydelig som en lyskonsentrasjon under én av to sterkere overlagrede stjerner. I tillegg har galaksen diverse ujevnheter som hjernen ikke helt klarer å definere, dette vil variere fra person til person. Den har ingen sterk sentral konsentrasjon, kjernen er ikke stellar. Med sidesyn er det klart at galaksen har en stor elliptisk utstrekning som strekker seg over halve synsfeltet ved 150x.

M42, emisjonståke i Orion: Oriontåken viste meget stor detaljrikdom. Foruten det intense kjerneområdet, kunne man se hvordan krummede "vinger" gikk ut fra området og nesten møttes i syd-enden. Litt nord-øst for kjerneområdet var det tydelig at en av gass-vingene delte seg i to. Tåken fylte omtrent hele synsfeltet ved 70x (82 graders tilsynelatende synsfelt) og mørke tåker var tydelige der lysstyrken lokalt avtok brått. Spesielt et støvsegment nær vestre kant var tydelig. Innenfor tåkens krummede rand var omtrent én halvdel lys og resten dekket av en støvsky. Grunnet dårlig seeing var trapeset av stjerner i kjernen en smørje. M43 nord for M42 var tydelig og spettete. Støvskyen som dekker et segment av den var lett å se.

NGC 2024, emisjons- (og refleksjons- (?)) tåke i Orion: Flammetåken ble observert ved Zeta Orionis. Støvskyen som spalter den i to var tydelig. 70x.

Observasjon fra Arildsåsen, vi ankom ca. kl. 18.20. Til stede: Eric Jensen, Hans Alnes og Sigmund Skjelnes. Teleskoper: Eric Jensens 15-tommer, Hans Alnes sin 10-tommer og foreningens nye ETX-70 (en 70 mm GOTO-refraktor), kjøpt på Lidl (!!). Forhold: Meget tørr, klar himmel. Temperatur på Ålgård varierte fra -4 grader til -7 grader i løpet av kvelden. For det meste vindstille.

Hans var hovedsakelig opptatt med sin 10-tommer, som samme kveld hadde fått et nytt sølvbelegg. Sigmund fant ut av ETX-70-en, og Eric observerte ymse galakser ut til grensen av det synlige. Alle fikk observere diverse høydepunkt. Denne rapporten begrenser seg til objekter logget i 15-tommeren. Sigmund logget erfaringer med ETX-70.

NGC 770 og 772, galakser i Aries: 772 tydelig, uten struktur og med viss sentral konsentrasjon. 770 ligger rett ved og var mye svakere og mindre.

NGC 719, galakse i Aries: Meget svak, bekreftet ved 240x.

NGC 1514, planetarisk tåke i Taurus: Ganske stor tåke med meget tydelig sentralstjerne, tåken har lav overflatelysstyrke. Ved 120x og med UHC-filter hadde den spettete struktur, antydning til klumpete krans langs randen.

NGC 891, galakse i Andromeda: Stor kantspiral med støvsky, lav overflatelysstyrke. Støvbåndet sett ved 120x. Ved denne forstørrelsen spenner galaksen over ca. 1/4 av feltet (i Pentax XL).

Galaksehopen Abell 426 i Perseus: Denne hopen har medlemmer av foreningen også observert ved tidligere anledninger. Den sterkeste galaksen i denne hopen er NGC 1275. Observasjonene ble i hovedsak utført ved 240x for å få frem de minste og svakeste galaksene. 1272 og 1275 var omtrent jevnsterke og enkle å se, 1275 ligger litt øst for 1272. Rett nord for 1272 er 1273, virket kanskje en magnitude svakere enn de forrige. Videre østover er 1274, som var enda svakere og mindre. Rett øst for 1274 er 1278, som igjen var litt klarere. Kloss ved er 1277, som var meget liten, men ikke vanskelig grunnet en "akseptabel" overflatelysstyrke. Et stykke nord for forbindelseslinjen mellom 1273 og 1278 er galaksen MCG+07-07-61, en meget svak liten lysning. Den danner en rombe sammen med tre andre stjerner omtrent jevnsterke med galaksen, som i motsetning til stjernene er diffus. Forøvrig er denne galaksen i Cartes du Ciel betegnet som IC 1907. NGC 1281 observert lenger øst-nord-øst. Lenger syd i Abell 426 er 1282 og 1283. 1282 var observert som en god del sterkere en 1283, men begge var marginale galakser. Øst for disse er 1293 og 1294, disse var mer utblåste klumper uten noen sentral konsentrasjon. Disse ble observert ved 160x. Tilbake til nord-delen av Abell 426 igjen: Her ble NGC 1265 observert, denne hadde en meget intens, helt stellar kjerne med svak halo rundt. Litt mot syd var IC 312, som var mye svakere og uten stellar kjerne. Ved økning fra 160x til 240x forble kjernen til 1265 stellar. IC 312 bekreftet ved 240x. Litt mot nord-vest ble observert det som kanskje var kveldens svakeste objekt: UGC 2639. Denne kom og gikk ved 240x og ble skimtet som en meget svak avlang lysning med iherdig bruk av sidesyn og teleskopbikking. Også sett ved 330x. Den anses som bekreftet fordi den var konsekvent avlang (i motsetning til stjerner) og dannet en bestemt vinkel med en tenkt forbindelseslinje mellom to stjerner.

NGC 7331 i Pegasus, med satelittgalakser: 7331 var en meget tydelig og lys galakse, spiral nær ved å ses fra siden. Støvsky antydet langs vestre kant. Konsentrert mot midten. Satelittgalaksen 7335 et lite stykke mot øst var diffus og uten konsentrasjon. Sett uten problemer. Lenger mot øst var 7340, litt svakere enn 7335. Et stykke nærmere hovedgalaksen ble 7337 observert, denne virket mer konsentrert en 7340. 160x, 240x. Til slutt ble 7336 skimtet, som den svakeste i gruppen. Meget liten og svak. Kom og gikk ved 240x.

M33, galakse i Triangulum: Stor og utblåst spiralgalakse. Spiralstruktur skimtet ved 70x, den nordre armen var klarest. Emisjonståken NGC 604 i denne galaksen var lys og konsentrert som alltid.

M82, galakse i Ursa Major: Denne viste stor detaljrikdom ved 240x. Støvskyer på kryss og tvers, stor ujevnhet i lysstyrke.

NGC 769, galakse i Triangulum: Ved 120x en liten grå glekk kloss ved noen svake stjerner. Uten sentral konsentrasjon. Lenger nord NGC 778, som var omtrent tilsvarende, men litt svakere. Videre nord 777, som var sterkere og med sentral konsentrasjon. 783 var uten konsentrasjon. Litt øst for denne var 785, som hadde omtrent samme intensitet som 783, men var mindre. Til slutt i denne gruppen 789 og 798, som var forholdsvis svake. 798 var svakest.

NGC 1023, galakse i Perseus: Denne er en avlang kanstspiral med en jevnt økende lysstyrke inn mot den stellare kjernen. Har et pent, dust utseende. Symmetrisk.

IC 239, galakse i Andromeda: Ca. en grad vest for NGC 1023. IC 239 hadde den svakeste overflatelysstyrken av samtlige objekter observert denne kvelden (muligens den svakeste noensinne observert av undertegnede), men den totale størrelsen gjorden den synlig. Observert som en meget gradvis, meget svak økning i lysstyrke i forholdet til resten av feltet. Det var bare litt mindre mørkt der hvor galaksen befant seg. Entydig sett ved bevegelse av teleskopet, ved 120x. Selvsagt ingen sentral konsentrasjon. Sigmund mente også å se den.

Som avslutning M1 (Krabbetåken) i Taurus: En tydelig potetformet tåke med noe ujevnhet ved 70x. Også sett tydelig i Hans sin 10-tommer.

Observasjon hjemmefra med 15-tommer. Til å begynne med tynne slørskyer i Aquila-området, disse forsvant etterhvert. Grensemag. ~5, melkevei synlig. Temperatur ~9 grader C.

NGC 7662, planetarisk tåke i Andromeda: Observert mens jeg ventet på bedre himmel i Aquila. "Blue Snowball Nebula": Ved 55x en meget blågrønn skive, dette inntrykket ble ytterligere forsterket ved 80x. Elliptisk i form, en ringformet struktur er overlagret selve skiven, dette ble bekreftet ved 240x. Ringstrukturen har en diameter på omtrent halve diameteren til hele skiven. Sentralstjerne til tider skimtet.

Himmelforholdene ned mot den sydlige delen av Melkeveien ble snart bra.

NGC 6755, åpen hop i Aquila: En mørk, ganske konsentrert ansamling av stjerner ved 80x. Klart avgrenset, forholdsvis rik. Flere av stjernene var på grensen av det synlige. Den svakere, mest konsentrerte delen er arrangert langs et syd-vest-gående bånd. Flere lysere stjerner i feltet, mer spredt utover. Hvis disse er medlemmer av hopen utgjør de en lysere populasjon. Også observert ved 160x. Bedre ved 120x da avgrensningen fra bakgrunnen ble tydeligere.

NGC 6756, åpen hop i Aquila: Ca. 1/2 grad nord-nord-øst for 6755. Betydelig mindre og svakere, men virket rik. Meget klart avgrenset. Mange stjerner ble ikke klart oppløst, virket kornete. Kunne ved lav forstørrelse minne om en lite konsentrert kulehop. Litt flattrykt i retning vest-syd-vest. 160x. Ved 120x var hopen en grå klump til forveksling som en galakse, men ved nærmere ettersyn kornete.

NGC 6760, kulehop i Aquila: En rund, diffus lysning ved 80x. Ingen betydelig sentral konsentrasjon. Heller ikke ved 160x ble enkeltstjerner oppløst. Til tider litt ujevnhet over hopens overflate.

NGC 6781, planetarisk tåke i Aquila: Funnet som en diffus flekk ved 55x. Ved 80x med OIII-filter var tåken en klar, sirkulær skive som var svakt ringformet langs kanten. Ringstrukturen var tydeligst mot søndre kant. Ved 120x med UHC-filter ble ikke mer sett. Lav overflatelysstyrke.

NGC 6738, åpen hop i Aquila: En heller fattig åpen hop med moderat avgrensning fra bakgrunnen. Ingen sentral konsentrasjon. En asterisme i hopen minner om stjernebildet Cygnus, denne har omtrent samme utstrekning som hopen. 80x.

NGC 6709, åpen hop i Aquila: ~2 1/2 grader vest-syd-vest for 6738, er rikere og mer tydelig avgrenset. Enkeltstjernene i denne er svakere. 80x.

NGC 6804, planetarisk tåke i Aquila: Ved 120x en rund skive uten veldefinert struktur. Randen var diffus. Kontrast bedre med UHC-filter, noe ujevn. Nord-vestre del virket litt lysere, men en overlagret stjerne kan ha påvirket dette inntrykket. Lyssvak, men enkel å se.

NGC 6803, planetarisk tåke i Aquila: En grad nord for 6804. Sett ved 120x med UHC-filter og 240x uten filter. Tåken var stellar. Den ble bekreftet ved sammenligning med en nærliggende stjerne og bruk av filter: Uten filter var stjernen sterkere enn tåken, med filter ble tåken sterkere enn stjernen. Ved 330x virket tåken litt mer diffus enn omkringliggende stjerner. Dessuten "blinket" tåken mer ved direktesyn enn det stjerner gjorde.

NGC 6807, planetarisk tåke i Aquila: Stellar planetarisk tåke. Ble bekreftet med sammenligning med nærliggende stjerne og bruk av filter. Observert ved 120x, 160x og 330x. Denne ble ikke mer diffus enn andre stjerner selv ved 330x.

NGC 6891, planetarisk tåke i Delphinus: En svakt grønnlig flekk med meget liten utstrekning ved 80x. Sentralstjernen tydelig ved denne forstørrelsen. Ved 240x og UHC-filter var tåken en liten skive med høy overflatelysstyrke. Litt elliptisk. Ingen struktur sett utenom at tåken hadde økende konsentrasjon mot sentrum. Like godt observert uten filter ved samme forstørrelse.

IC 4997, planetarisk tåke i Sagitta: Helt stellar. En lys tåke, tydeligvis med meget høy overflatelysstyrke (selv om skiven ikke var oppløst). Bekreftet med filter, hadde også en kjøligere mer grønnlig farge enn stjerner. Observert ved 240x m/UHC-filter og ved 330x uten.

M2, kulehop i Aquarius: Stor, lys og tykk. Tydelig kornete ved 80x. Har ikke en konsentrert kjerne, lysstyrken øker snarere jevnt mot et heller bredt kjerneområde. I dette område er stjernetettheten jevnt høy. Ved 160x godt oppløst, et økende antall enkeltsjerner ble synlig med tiden. Mer eller mindre kulesymmetrisk.

Avslutning med Mars, kanskje 30 grader over horisonten i retning øst-syd-øst. Observert gjennom grener, kontrasten var dårlig. Ved 160x og 240x. Liten sydlig polkappe sett, samt større ansamling av mørkere områder på den sydlige halvkulen.

Sigmund, Per, Hans og Tor Anton. Tor Anton kom direkte til Arildsåsen hjemmefra, mens resten hentet Annie og annet utstyr på Byhaugen. Ba Hans om å stille på Byhaugen da jeg lurte på om meg og Per klarte å få Annie inn i bilen min, men da Hans kom, så hadde vi klart det. Hadde basen, okularene og stengene i min bil, mens Hans tok toppen med seg. Per satt på med Hans.

Det er klart bortsett fra noen få skyer på himmelen, men de sjenerer ikke. Det er helt vindstille, og mildt, gode observasjonsforhold. Vi ser stjerneskyen i Scutum, og den lille stjerneskyen i Sagittarius. Vi ser M11, Villand - hopen, som er en åpen hop midt i stjerneskya i Scutum. Vi trodde vi så Antares, men det viste seg å være Sagittarius. Pleiadene er akkurat på vei opp. Andromeda galaksen er veldig klar her nå. Vi ser på M17 og M18 med Fujinonen til Per, han har ikke lyst å bruke Annie så langt ned mot horisonten, det blir for bale. Bør ta med oss ståmatter eller puta neste gang. Der er noen få skyer mot nord, og bakom de er det litt nordlys. Vi så også kulehopen M22.

Klokka er 22:44, det er litt nordlys. Mars er kommet opp nå, men er for lav til å se på med noe teleskop, planlegger å avslutte kvelden der, for at Mars skal komme høyest mulig. Det viste seg senere at den kokte skikkelig. Vi har klart å finne Andromeda G1, den største kulehopen i Andromeda. Den ligger forholdsvis langt ute til høyre for Andromeda. Vi ser på M33 i nærheten av Triangelet. I M33 den fant vi NGC 604, det er en stor emisjonståke, ti ganger større enn Oriontåken. Ganske fin med 150x i Annie. M101 krever helt mørk himmel, og vi hadde litt nordlys. M34 i Perseus. Vi har funnet NGC 891, det er en kant - spiral med støvbånd, men det er såvidt vi ser den. Fin liten hop midt mellom de nederste stjernene i Cassiopeia, den skal hete Uglehopen eller Yetihopen. (Fant den seinere som NGC 457 på http://www.messier45.com/oaf/dypdykk20040923.html). M15 (Stikkontakten) er veldig fin med Hans sin 12mm. Jeg ser det samme feltet med min 10x50, jeg ser at en av stjernene er tydelig diffus. M15 finnes litt til høyre for støpselstjernen, start ved knekken i ledningen og fortsett forbi støpselet ca. 1/3 av avstanden mellon de to. Det er en liten asterisme ved siden av støpselet. M15 er den kulehopen som er kjent for å ha en ekstra tett kjerne. Vi prøver å se Piece 1 i M15, men det er ikke lett, prøvde også et UHC filter. NGC7331 og et par til i Stefans kvintett.

Pakket ned ca. 00:30

Til stede: Per Amundsen, Terje Holte, Eric Jensen og Tore Møgedal. På Arildsåsen med 18-tommer. Til å begynne med skiftende skydekke. Etterhvert ble det stabilt klart vær. Melkeveien strakk seg nesten fra horisont til horisont.

NGC 6792, galakse i Lyra: Midt i et flott stjernefelt, en galakse som blir sett gjennom Melkeveien. Ble funnet ved 70x. Observert ved 150x, var linseformet med jevnt økende konsentrasjon mot midten, som ifølge Per ikke var veldefinert.

Basel 1, åpen hop i Scutum: Ved 70x en klart avgrenset hop, men uten merkbar sentral konsentrasjon. Stjerner jevnt spredt utover. Også observert ved 100x; bestod av én sterkere og én svakere populasjon av stjerner. Begge populasjoner omtrent like rike.

Tr 35 og Do 32 åpne hoper i Scutum: Ved 100x var Tr 35 en klart definert konsentrasjon av stjerner, de klareste ligger i en bue mot syd. Do 32 var vesentlig fattigere, med noen få stjerner spredt utover. Den var også mindre klart avgrenset.

NGC 6683, åpen hop i Scutum: Meget åpen og med veldig svake stjerner. Bare en svak konsentrasjon i forhold til bakgrunnen. Ikke veldefinert. 70x.

Stephan's Quintet i Pegasus: Denne ble besøkt kjapt og umiddelbart sett ved 70x. Eric mente å se 4 stk. ved denne forstørrelsen, oppløsningen kom og gikk.

Galakser i Lacerta, 3 grader vest-nordvest for NGC 7331 i Pegasus: NGC 7273, 7274 og 7276 antydet som grå lysninger ved 70x. 7276 var svakere enn de øvrige, 7273 og 7274 omtrent jevnsterke. En stjerne var overlagret på 7276 og i nærheten av galaksens kjerne. Stjernen og kjernen var omtrent jevnsterke. Ca. en halv grad lenger vest er NGC 7263, 7264 og 7265, også i Lacerta. 7265 var større og lysere enn de forrige galaksene. 7263 og 7264 ble observert å være omtrent jevnsterke. Ingen struktur å bemerke. 150x.

Som avslutning ble Mars observert lavt over den østlige horisont. Men mens vi observerte trodde vi at det var Saturn vi så - Under svært dårlig seeing, ettersom vi ikke så noen ringer! Misforståelsen ble oppklart i ettertid.

På Arildsåsen med 15-tommer. Eric Jensen og Petter Bakke ankom kl. 21.00 da det enda var skumring. En del lyse objekter ble observert i skumringen mens vi ventet på mørket. Sigmund Skjelnes ankom ca. en time senere. Loggførte observasjoner begynte kl. 22.10.

Forhold: Klar, tørr himmel. Seeing: Moderat til god. Temperaturen var rundt frysepunktet. Det var mest vindstille, med til tider en lett bris.

M51, galakse i Canes Venatici: Spiralkarakteren ble sett ved 80x. Ved 120x var strukturen klar, armene kunne følges rundt. Ved 160x ble armene bedre separert. Noe uregelmessighet i satelittgalaksen. Mørk, krummet materiebro skimtet.

M101, galakse i Ursa Major: Ved 55x en stor, utstrakt skive med lite konsentrasjon. Noe spiralstruktur sett ved 80x, spesielt nær ytterkanten. En lysende klump ble sett, tilsynelatende posisjonert utenfor galaksen. Dette dreiet seg sannsynligvis om én av flere emisjonståker, og var plassert i et område av galaksen hvor skivens lysstyrke hadde falt av kraftig.

NGC 4485 og 4490, galakser i Canes Venatici: Ved 80x var 4490 lyssterk, avlang og linseformet. Noe ujevn i lysstyrke, muligens støvsky involvert. Det slående er galaksens krumning ned mot den mindre og svakere 4485, som 4490 vekselvirker med. 4485 var rund i form. Antakelig også observert ved 160x.

NGC 4449, galakse i Canes Venatici: Ved 160x var denne dverggalaksen noe rektangulær i form. Den har høy overflatelysstyrke og spettete struktur. Ingen veldefinert enkeltkjerne; så snarere ut som om den hadde flere.

NGC 2619, galakse i Cancer: Funnet ved 55x. Enkel ved 120x, diffus og avlangt elliptisk med sentral konsentrasjon.

NGC 2608, galakse i Cancer: Nær 2619, litt større. Lentikulær form. 120x.

NGC 2607, galakse i Cancer: Meget svak. Kom og gikk vekselvis under observeringen. En diffus lysning av elliptisk form. Ingen konsentrasjon. Sett ved 160x. Bekreftet ved 240x.

NGC 2623, galakse i Cancer: Sydlig for ovennevnte galakser i samme stjernebilde. Ved 120x mer eller mindre sirkulær og med svak sentral konsentrasjon.

NGC 2628, galakse i Cancer: Ved 120x en mer eller mindre jevnlys elliptisk flekk, lite konsentrasjon. Også observert ved 160x.

NGC 2592, galakse i Cancer: Forholdsvis lyssterk i forhold til enkelte av de ovennevnte i Cancer, sentral konsentrasjon. 120x.

NGC 2594, galakse i Cancer. Rett ved 2592. Meget liten utstrekning, men hadde sterk sentral konsentrasjon og overflatelysstyrke. Kunne ved lav forstørrelse forveksles med en stjerne. Omtrent sirkulær i form. 240x. Integrert lysstyrke ble oppgitt til mag. 13,9 i Uranometria, men var lett å se grunnet høy intensitet.

M67, åpen hop i Cancer: Rik åpen hop ved 55x. Mange svakere stjerner. Deretter ble kulehopene M3 i Boötes, og M13 og M92 i Hercules, observert. Besøkte til slutt Virgo hopen ved 80x. Fikk deriblant med oss M84 og M86; medlemmer i "Mercedes-stjerne galakserismen". Rundt 7 galakser synlige i feltet. M87 også sett.

2004

På Arildsåsen med 15-tommer og Tommys 10-tommer. Forhold: Klar, tørr luft. Relativt god seeing. Svak bris. Ca. 0 grader Celsius. Tilstede: Eric, Sigmund og Tommy. Sigmund kom litt etter at observasjonene hadde begynt.

Bare objekter observert med 15-tommer er logget.

Begynte med Slørtåken som innledning, sett både med og uten filter ved 55x. Denne er alt beskrevet ved tidligere anledninger. Detaljert som alltid.

Gikk dernest til NGC 6888; "Crescent"-tåken i Cygnus. Observert ved 55x og 80x med OIII-filter. En krummet emisjonståke, nordre del av fronten lysest, stjerne overlagret her. Lenger syd var tåken mer utblåst, fragmentert og strukturert. Tåke også sett innenfor den krummede gassfronten. Sigmund beskrev tåkens struktur passende som åpneren til en ølboks.

NGC 188, åpen hop i Cepheus: Denne befinner seg i nærheten av Polaris. En rik åpen hop, mange svake stjerner gjør at denne krever mørk himmel. Ingen sentral konsentrasjon, er snarere uthult mot midten. 50x og 80x. Best ved 80x.

Tommy gjorde oppmerksom på en blinkende lyskilde på himmelen, med periode på noen sekunder. Kan ha dreid seg om en satelitt som roterte. Evt. kan det ha vært avfyring av dyser. Blinkingen forsvant etter kort tid.

NGC 3712, "Polarissima Borealis" i Ursa Minor. Såvidt sett under søking ved 50x. Bekreftet ved 120x, enkel ved 160x. Elliptisk i form og med noe sentral konsentrasjon.

Galaksehop Pegasus I:

NGC 7619 og 7626 var tydelige galakser ved 80x. Med sentral konsentrasjon og halo rundt. Ellers var opptil flere andre galakser synlige samtidig, 4 - 5 stk. estimeres. Mye av den systematiske observeringen ble heretter gjort ved 120x og 160x. Noen av de svakeste ble også observert ved 240x. øst for 7626 var 7631, som var svakere og mer. NGC 7623 lå nord for 7619 og -26, og var lignende i form, men svakere enn disse. Vest for 7623 ble 7615 antydet som en meget svak lysning. Var i nærheten av en svak stjerne. Galaksen ble bekreftet fordi den til forskjell fra stjernen ikke lot seg avbilde som et punkt. Videre vest var 7608, meget svak og avlang. NGC 7611, som lå syd for ovennenvte galakser var tydelig, rund i form og med sentral konsentrasjon. Nord-vest for 7611 var IC5309, en svak diffus lysning rett ved noen svake stjerner. Virket litt avlang, ingen sentral konsentrasjon. Til slutt, rett sør-vest for 7619, ble NGC 7617 observert. Tydelig å se, men vesentlig svakere enn 7619.

Etter galaksejakten dro vi innom M15 for å ha det gøy igjen. Hopen gjør seg også meget godt ved lavere forstørrelse. Ved 80x ble den sett i sammenheng med bakgrunnen, samtidig som den oppløses. Man blir slått av hvor dramatisk en slik stjerneansamling skiller seg fra det omkringliggende. Også observert ved 160x. Gikk til over 400x og med UHC-filter for å finne den planetariske tåken Pease 1. Alt ble veldig lyssvakt, men en klump nord for hopens sentrum kunne anes. Seeingen var bedre enn på den 10. september, men nå hadde vi til gjengjeld 3 tommer mindre apertur.

Stephans Quintett i Pegasus: Samtlige galakser observert, det tette paret NGC 7318 A/B delt ved 240x.

NGC 7789 i Cassiopeia: Caroline Herschels hop. En sverm av stjerner ved 140x. Meget rik, mange svakere stjerner. Interessante strukturer, konsentriske ringer av stjerner og mørke områder sett, det ble bemerket at det minnet om en rose-struktur.

M33 i Triangulum: Stor spiralgalakse, tydelige armer med lyse klumper. Noen overlagrede stjerner rett vest for sentrum. Emisjonståken NGC 604 i galaksen var meget veldefinert og lys. 80x.

Arildsåsen med Annie. Forhold: Vind, frisk bris i kastene, men lengre perioder med rolige forhold. Befant oss nede i dumpen. Grensemagnitude bedre enn 6. Seeing var av middels god kvalitet. Til stede: Per, Terje, Sigmund og Eric.

Begynte med å lete etter Uranus i Capricornus. Denne ble ikke funnet, men under letingen kom vi tilfeldigvis over en lys, grønn planetarisk tåke. Per fant ut vha. Xephem at det dreide seg om Saturn-tåken i Aquarius (NGC 7009). Tydelig avlang, selv om strukturen var litt utsmurt. Observert ved 70x forstørrelse, og enten 150 eller 200x.

Siden vi befant oss i området, gikk vi deretter innom det minst interresante Messier-objektet; M73. Nøyaktig 4 stjerner var å se i denne åpne hopen. 70x.

M72, også i Aquarius, var en rik kulehop. Kjerneområdet var av relativt stor utstrekning, ikke konsentrert som i f.eks. M15 eller M92. Oppløst i enkeltstjerner ved 70x. Godt oppløst ved 150x.

M15, kulehop i Pegasus: Ekstremt konsentrert kjerne, mange enkeltstjerner også ved 70x. Også observert ved 200x og 300x. Naturligvis et mylder av stjerner. Vi forsøkte å se Pease 1 ved 300x og med UHC-filter. Noe som (tilsynelatende) hadde en tåkeaktig-skivekarakter ble observert av alle, og vi var enige med hverandres observasjoner. I ettertid sjekket undertegnede posisjonen til Pease 1 på bilder. Observasjonene våre var i det minste ikke i uoverensstemmelse med bildene. Det kan imidlertid ha dreid seg om en tett ansamling stjerner. Ytterligere observasjoner bør utføres ved bedre seeing.

NGC 6888, "Crescent Nebula" i Cygnus: Ved 70x og med OIII-filter var denne en stor, utblåst emisjonståke med lys, krummet rand som gikk delvis rundt tåken(sigd-form). Stor detaljrikdom, varierende lysstyrke langs randen. Især syd-vestre del av randen var spesielt intens. En lysere tåkeflekk lenger syd-øst også sett. Innenfor randen var også mye tåke å se, med vekslende lysstyrke. Antydning til filamentær struktur. Likheten med bilder av objektet var tydelig. Et høydepunkt.

NGC 7635, "Bubble Nebula" i Cassiopeia. En liten emisjonståke rundt en 8. mag. stjerne. Observert ved 70x med og uten filter.

Galaksehop i Perseus, nær M34: Ved 100x var dette området spettet med grå, svake flekker. 150x var en mer egnet forstørrelse. Hopen inneholdt bl.a. NGC 995, 996 og 999. Vi så i alt 4 eller 5 galakser i synsfeltet, men det er ikke klart nøyaktig hvilke galakser de alle var. Ved nærmere undersøkelse er det funnet at galaksene 995, 996 og 999 hadde størst lysstyrke i gruppen, disse logges derfor med stor grad av sikkerhet som observert.

NGC 2403, med NGC 2404 og SN2004dj: 2403 var en stor, strukturert spiralgalakse i Camelopardalis. Spiralarm i nordre del var observert, samt en lys klump som lå i denne armen. Det lyse området viste seg å være emisjonståken NGC 2404. Galaksens lysstyrke tiltok jevnt innover mot sentrum, men det var ingen stellar kjerne. Supernovaen SN2004dj var fortsatt enkel.