Observasjonsrapport

14. september 2002

Per, Terje og Eric var på Arildsåsen med 15-tommeren. Klar himmel, grensemag. ~6. Tørr luft, lite eller ingen dugging.

NGC 7331 i Pegasus: Ved 70x ble støvbåndet sett, kanskje kunne lys fra galaksen også skimtes på den andre siden av båndet. To satellittgalakser også sett. Disse ble enkle ved 160x. De var NGC 7335 og 7340.

Stephans Quintet: Så ansamlingen med en gang den kom inn i bildet ved 160x (gikk rett fra NGC7331). Med tid kom alle galaksene frem, klart best ved 245x. Per og jeg ble til slutt enige om posisjonene til alle sammen. Galaksene var NGC 7317, 7318A og B, 7319 og 7320. Per mente å kunne dele 7318 A og B til tider, jeg syntes de var greie å dele.

M57 i Lyra: Vi prøvde å se sentralstjernen i denne. Alle tre så den til tider, men den var generelt ugrei. 245x.

Pk93-2.1 i Cygnus (nær M39): Utstrakt, diffus planetarisk tåke. Ustrukturert ved 160x. Noe avlang. Med filter syntes den å bli litt mindre, men også mer strukturert. Litt lysere langs randen enn i sentrum. Per nevnte at bakgrunnsstjerner kan ha vært involvert i tåken. Dette kan forklare at tåken virket mindre, dvs. at det var stjerner som ble blokkert ut med filter og at vi med filter endelig så det som faktisk var tåke (og ikke bakgrunnsstjerner).

Jones 1 (Pk 104-29.1), planetarisk tåke i Pegasus: Sett uten filter som en rund lysning i feltet. Ved ca. 120x og med OIII-filter ble den en svær, oppblåst tåke med diameter ca. 20-25% av feltet. To klare halvsirkler, den nordvestre delen klarest. Den ene halvsirkelen var litt offset i forhold til den andre. Med tid så Per tåken som en nesten hel ring. Helt svart i midten.

M31 imponerte i kveld. Svær utstrekning (selv for Andromedagalaksen). Vi kunne skille kjernepartiet fra resten av galaksen med det blotte øye! Begge støvbåndene kom meget klart frem (nå selvfølgelig gjennom teleskopet). Langs armene var det mye struktur og lysvariasjoner. I den sør-vestre delen stod stjerneskyen NGC 206 veldig tydelig frem, det var i dette området også 2-3 andre klumper (konsentrasjoner) i armen. På motsatt side var stjerneskyen A54 lett å se, samt at det også var en del mørkere områder til stede. 50x.

NGC 1499, Californiatåken i Perseus: Kanskje kveldens overraskelse. Ved 55x og med UHC-filter så vi først lite eller intet rett nord for Xi Persei. Men lenger mot øst kom vi til den lysere delen, som stod fram uten problemer. Det var et stort, lyssvakt bånd som strakte seg på tvers av hele synsfeltet, og ved bevegelse av teleskopet var det åpenbart.

Vi gikk også til galaksehopen i Perseus, Abell 426, uten å gjennomføre noen logging. Observert bra ved 160x.