Årets nest siste måned er en av de beste – kanskje den aller beste for observasjon av stjerneskudd. Det blir tidlig mørkt, og det er ofte klarvær. Men ikke minst krysses jordbanen av Leonidene, en sverm med rester av kometer som går i bane rundt sola. Meteorrestene har fått navnet Leonidene, fordi stjerneskuddene, sett fra jorda, ser ut som om de kommer fra stjernebildet Leo.

På topp mandag
Banekryssingen skjer hvert år i november, da mengder av småpartikler treffer atmosfæren og brenner opp på sin veg mot jorda. I år skjer det mellom 17. og 23. november, og aktiviteten vil være på topp den 21. november ca. klokka 02.00. Under gode forhold vil man da, med det blotte øye, kunne observere inntil 60 stjerneskudd i timen i sørøstlig retning. På grunn av jordrotasjonen vil alt man observerer på stjernehimmelen bevege seg fra øst mot vest i løpet av natta.

- Det er lite gatelys eller annen ”lysstøy” her som forstyrrer utsikten mot verdensrommet, og terrenget er slik at man ser mye himmel, sier han.

Far og katta
Ueland er en av de mer aktive medlemmene i Stavanger Astronomiske forening, og rigger seg til med teleskopene sine utenfor huset på ”Hykken” så ofte det er forhold for det. Den beste tiden for stjernetitting er etter midnatt, så på kalde klare kvelder må kona gå alene til sengs. Husfaren trekker i stillongsen og går ut til stjernene sine. Bare den branngule hannkatten Dexter har sansen for nattelivet og blir med utendørs.

Hjemmelaget stjernekikkert
Jonny har alltid vært fascinert av stjerne og planeter, og allerede på barneskolen bygde han sin første stjernekikkert – av tre. En optiker på Bryne fikk sansen for prosjektet, og for en femtilapp solgte han gutten et uslipt brilleglass, samt det okularet han i sin tid hadde laget til sin egen fagprøve. Kikkerten fungerte, og med den greide Jonny å se både kraterne på månen, Saturns ringer og de fire store månene rundt Jupiter.

Til ethvert bruk
Den unge hobbyastronomen ble eldre, men interessen for universet bestod. Da han 17 år gammel begynte som hjelpearbeider på Serikstad mekaniske verksted, brukte han hele den første lønna si – over tre tusen kroner – på sin første ordentlige stjernekikkert.
I dag har han utstyr for en betydelig større verdi. Et stort amatørteleskop med en brennvidde på 2 meter gir 450 ganger eller 900 gangers forstørrelse, alt etter hvilket ekstrautstyr han kopler på. Men dette utstyret er tungt og upraktisk å ta med seg noen steder. Derfor bruker han like mye sitt computerstyrte reiseteleskop med automatisk innsikting på faste himmellegemer, og med en forstørrelse på fra 40 til 150 ganger.

Informasjon på nettet
Nå kan jo datautstyr brukes til andre ting enn astronomi, men en PC er også av de hjelpemidler som gjør hobbyen interessant. På internett finnes mange gode internasjonale nettsider med temaet astronomi. Man kan følge astronomniske begivenheter som bare kan observeres fra andre steder i verden, og en rekke nettsteder tilbyr digitale, nedlastbare stjernekart, eller såkalte virtuelle observatorier, som kan tilpasses det stedet du bor. Med slike kart kan du forandre bildet av stjernehimmelen, og lese av nøyaktig klokkeslett for og i hvilken retning de ulike himmellegemer og stjernebilder kan observeres. Et veldig nyttig hjelpemiddel for dem som ikke er lommekjent i verdenrommet. Et aktuelt nettsted i så måte kan være www.heavens-above.com og menyvalget Whole Sky Chart.
----

Lokal astronomiforening
Stavanger Astronomiske Forening er en av landets eldste astronomiforeninger med rundt 100 medlemmer. Foreningen har medlemsmøter i observatoriet på Byhaugen i Stavanger hver onsdag, og samles ellers til felles observering av nattehimmelen ved spesielle astronimiske begivenheter. For en medlemskontingent på 200 kroner året kan man delta i miljøet, samt få tilsendt de seks utgavene av medlemsbladet ”Astronomi”. Stavanger Astronomiske Forening har egne nettsider (www.ux.his.no/saf) med en lenker videre til en rekke andre norske og utenlandske astronomi-nettsteder.
----

Mye å se med enkelt utstyr
Man trenger slett ikke kjøpe avansert og kostbart utstyr for å betrakte nattehimmelen. Mye kan ses med det blotte øye, eller med en helt vanlig kikkert.

- øynene er det eneste som er absolutt nødvendig for å betrakte stjernehimmelen, sier Jonny Ueland. På et sted uten gatelys eller andre lysforstyrrelser kan man se utrolig mye, bare ved å vende blikket oppover. I tillegg til månen, er det lett å se både de kjente stjernebildene og enkelte av planetene.

- Med godt mørke omkring oss ser vi også at vi befinner oss i den spiralformede stjernetåken Melkeveien, som vårt solsystem er en del av, sier Ueland. Et annet fenomen er nordlyset, som de siste årene har vært mulig å se, også fra Jæren.

Romstasjonen ISS
For tiden kan dessuten den store internasjonale romstasjonen ISS ses fra Norge. Den bruker 90 minutter på sin runde rundt jorda, og fra tidlig kveld og til morgengry kan den observeres over horisonten opptil to ganger pr.natt. Nærmere tidspunkt kan man finne ved å gå inn på nettstedet www.heavens-above.com. I samme tidsrom kan man også observere planeten Saturn like i nærheten av stjernebildet Leo i sørlig – sørøstlig retning, samt planeten Mars som beveger seg fra sør mot øst. Ved midnatt står den høyt på himmelen i sørøstlig retning og kan se ut som en sterk stjerne.

Vanlig kikkert
- Tar man med seg en vanlig kikkert når man skal ut for å se på stjernene, for eksempel en i størrelse 50 x 7, kan man i tillegg se at stjernene har ulike farger, sier Ueland. - Vi ser tydelig at månen har kratere, og på de tidspunkter det gjelder, kan man se halen på meteorer som passerer.
Ved å gå inn på nettsiden til Stavanger Astronomiske Forening vil man under menyvalget ”dagens bilde” kunne få informasjon om relevante himmellegemer som kan ses den aktuelle datoen. Vær obs på at noen av henvisningene gjelder observasjoner som bare kan gjøres fra den sørlige halvkule.

Amatørteleskop
For den som vil gjøre stjernetittingen til noe mer enn bare tidsfordriv mens man lufter bikkja, kan det være aktuelt å investere i en stjernekikkert. Man får, ifølge Ueland, brukbare amatørteleskop fra to tusen kroner og oppover til tolv-tretten tusen, alt etter skarphet og kvalitet. Selv anbefaler hobbyastronomen på Bjorheim folk å kjøpe en mobil variant, som det er lett å ta med seg, og som man ikke trenger lang til for å rigge opp.